1 Beskriv din sak
2 Samle underskrifter
3 Få saken vurdert

    Nei til bygging av bro til Bønesholmen

    Bergen, Vestland
    Nei til bygging av bro til Bønesholmen
    Opprettet: 25.01.2021 av Åge Bratshaug
    Sluttdato for signering: 25.07.2021
    Det foreligger konkrete planer om å gjøre Bønesholmen tilgjengelig for allmennheten på bekostning av en urørt holme, og rødlistede arter som har holmen, eller dens umiddelbare nærhet som fast tilholdssted. Det skisseres en hengebro som vil ruve godt i terrenget, og gjøre nabolaget den settes ufrivillig inn i, til gjenstand for gjenboere og uønsket trafikk. En tilgjengeliggjøring av en slik holme i et ellers stille og rolig nabolag, vil også tiltrekke seg ungdom som kan tenkes å benytte seg av holmen til rølp og fyll, og videre bringe med seg uønsket støy nattestid i dette ellers tilbaketrukne og rolige nabolaget. Broen er en del av en kongstanke om å tilgjengeliggjøre Nordåsvannet for hele byens befolkning. En slik bro vil koste veldig mye penger å bygge. Veien ned til broen, vil medføre en stor belastning for gårdbrukeren på andre siden av broen, ved at han blir blir fratatt mark. Bonden vil også i enda høyere grad enn i dag, oppleve at gjerder og porter åpnes, dyr kommer på avveie, at løse hunder går etter sauene bonden holder, og personer som innbiller seg at gården er en park og et friområde der de kan parkere bilene sine fritt inne på tunet etc. etc. Det vil kreve betydelig areal av bondens mark for å anlegge tilkomst for funksjonshemmede etter gjeldende TEK slik det fremkommer at planen er. Terrenget er nemlig så bratt, at det ikke kan anlegges en direkte vei for rullestolbrukere. Den må legges i lavthellende svinger slik at det ikke blir for tungt å komme seg opp igjen med rullestol. Broen vil i tillegg medføre nødvendig vedlikeholdsutgifter hvert eneste år. Den skal ha vedlikeholdstilsyn, og brøytes og saltes for å sikre tilkomst. Dersom det snør mye, må snøen fjernes, dersom broen ikke er overdimensjonert for å bære mye snølast. En slik overdimensjonering vil også virke fordyrende på sluttkostnaden på dette utopiske prosjektet. Til slutt er Bønesholmen en liten holme som tidlig på ettermiddag/ kvelden vil ligge i skyggen av trærne på holmen som ikke kan felles. Hvem ønsker vel å komme for å kose seg en skyggelagt holme, der myggen stortrives, og bade etter jobb på en hverdag? Som et motforslag til at noe gjøres med Bønesholmen i det hele tatt, foreslås det herved at man heller benytter pengene til å ruste opp og tilrettelegge Kyrkjetangen, som ligger bare et steinkast unna, for funksjonshemmede. Her kan man uten alt for store kostnader anlegge HC-parkering. Man kan legge om den bratte veien som fører ned til stranden som en slakere løsning tilpasset rullestolbrukere. Det er det mer enn nok areal til å få til. I tillegg kan man anlegge en rampe ut i sjøen, slik at det blir lettere for funksjonshemmede å ta seg et bad. Med pengene man sparer på galskapen det ville vært å anlegge bro til Bønesholmen vil det også muligens være rom for å bygge skikkelige toalett/ dusjfasiliteter på Kyrkjetangen for både funksjonsfriske og funksjonshemmede. Alt i alt kan Kyrkjetangen bli en enda finere perle, enn den allerede er, tilpasset alle samfunnsgrupper med ikke altfor store midler. Så; skrinlegg planen om bro til Bønesholmen for godt, og anvend heller pengene til felles gode for alle som benytter seg av Kyrkjetangen. Det pågår også i skrivende stund dialog om en samspillsavtale mellom en grunneier og Bergen og omland friluftsråd om å anlegge en helt ny badeplass nedenfor Nordås, som vil bli Fanas svar på Kyrkjetangen. Flott om de får det til med enkle midler slik det ser ut til at de skal. Overskuddsmidlene som blir igjen fra å ikke bygge denne broen, kan gå inn i potten til å bygge et større rekreasjonsanlegg ved sjølinjen, med lokk over motorveien fra Gamlehaugen til den største broen, som anlegges med parkering, turvei, park, lekeplass for barn og utegym. Her vil det være kveldssol, og tilgjengelighet for alle som bor i Bergen, men spesielt de som kan ta buss eller bybane. Det foregår også massiv utbygging på Mindemyren, der det og vil komme tunell ut fra Fyllingsdalen. Alle de som kommer seg til dette knutepunktet, vil ha enkel tilkomst til et anlegg langs sjølinjen via gangveien ved Kristianborgvannet. Et slikt anlegg kan også tilrettelegges med badeplass, og kano/robåtutleie, samt tilkomst for funksjonshemmede. Det kan også anlegges en brygge der Løvegutten, båten for funksjonshemmede i Bergen kan legge til, og ta rullestolbrukere som ønsker det med på rundtur i Nordåsvannet som en avveksling fra å ligge i ro i solen. Snu i tide, stopp planene om å ødelegge Bønesholmen med bro, og anvend heller pengene til fornuftige tiltak som kommer ALLE til gode.
    446 av 300 underskrifter
    Se underskrifter Denne saken er lukket og kan ikke skrives under på lenger
    Denne saken er avsluttet. Kommentarfeltet er derfor stengt for nye kommentarer.

    16 kommentarer:

    Åge Bratshaug

    Mandag 01.02.2021
    Orientering: https://youtu.be/gwFDrur2vhY

    Kai Grieg

    Mandag 01.02.2021
    Jeg skrev uttalelse i 2019 da saken var oppe. Er usikker på om den ble registrert. Kanskje dere kan bruke noe derfra? Her følger uttalelsen: Uttalelse på friområdet Bønesholmen Planen er på begrenset høring da den har vært på høring tidligere. Her følger kommentarer som regnes å inneholde nye opplysninger da de ikke er diskutert i planforslaget. 1. De tre store øyene i Nordåsvannet er de største innlandsøyene i Bergen kommune, forvaltningen av dem må ta hensyn til ulike hensyn som naturmangfold, friluftsliv og beboelse. Dette er i liten grad gjort i planen. 2. Forvaltningen av øyene i Nordåsvannet må ta utgangspunkt i hele Nordåsvannet. Det blir ikke gjort i denne planen. 3. Både plan og bygningsloven og naturmangfoldsloven har klare krav til at en plan skal være godt opplyst. Denne planen er ikke godt nok utredet. Utredning av naturverdier bør gjennomføres før planen vedtas. 4. Nordåsvannet har i dag fem friluftsområder (se bilde). Hvorav et i umiddelbar nærhet til det foreslåtte området på Bønesholmen. Planen diskuterer ikke behovet for et nytt friluftsområde så nære Kyrkjetangen. Dette er en klar mangel ved planen. En av de andre store øyene, Marmorøyen, den største innlandsøyen i Bergen kommune er allerede et friluftsområde. Bør ikke områder uten nærhet til friluftsmområder sikres først? 5. Planen er visjonsløs da den ikke diskuterer muligheten for at Bønesholmen kan åpnes deler av året og vernes i hekkesesongen. Dette kan for eksempel gjøres gjennom en kabelferge som avstenges i hekkeseongen. 6. Interessen for Nordåsvannet er økt betydelig siden planen første gang var på høring, blant annet gjennom opprettelsen av Nordåsvannets Venner. Det er en svakhet at det ikke åpnes for allmenn høring. På denne bakgrunn ber jeg om at reguleringsplanen avvises inntil det er laget en samlet fremstilling av bruk og vern av hele Nordåsvannet.

    Terje Vedøy

    Lørdag 30.01.2021
    Det biologiske mangfoldet i og rundt nordåsvannet er skjørt med flere utrydningstruede arter. For å ivareta mangfoldet så er det viktig at artene har områder som ikke blir belelastet med vår tilstedeværelse. En måte å ivareta mangfoldet er å verne øyene som i dag ikke har vårt fotavtrykk. Tilrettelegg for bruk av områdene som vi allerede har tatt

    Anne-Britt Andersen

    Lørdag 30.01.2021
    Helt tullete prosjekt med broen. En har klart seg uten i alle år og la Nordåsen forbli som den er. Bruk pengene på bedre forhold for HC på Kyrkjetangen slik som er foreslått i innlegget i Bt.

    Ingrid Skrede

    Fredag 29.01.2021
    Det finnes så mange flotte områder i strandsonen som er tilgjengelig allerede. Kan man ikke heller bygge ut de asfalterte stiene på Kyrkjetangen? Dersom man lager en bro over til den lille holmen vil naturen der raseres, og det vil ikke bli mulig å gjenopprette skaden. Det er rødlistede arter der, noe som burde være argument nok i seg selv til å la naturen være i fred. Er det ikke andre ting man kan bruke de millionene av kroner på, som vil komme oss bergensere til gode? Dersom man ønsker å gi et bedre tilbud til folk i rullestol, kan man vel høre med dem hva de ønsker seg, framfor å rasere naturen - og så sjekke om tilbudet blir brukt?

    Anne Gro Knag

    Fredag 29.01.2021
    Helt idiotisk prosjekt, bruk heller pengene på opprusting av Kyrkjetangen

    Laila Ulvestad

    Onsdag 27.01.2021
    Godt innspill å tenke skyssbåt, det gir lite inngrep i naturen. Støtter innspillet fra Tom Kjøde. Spill på lag med naturen og naturforholdene i stedet for å bygge ned og rasere ateal.

    Lidia Puka

    Onsdag 27.01.2021
    Håper at kommune tar hensyn til miljøvern! Jeg er enig med Åge Bratshaug om at det bør gjøres gode undersøkelser hydrogensulfid i Nordåsvannet. Ingen ønsker et miljøkatastrofe i Bergen.

    Tom Kjøde

    Onsdag 27.01.2021
    Jeg synes det er et godt formål å tilrettelegge for mer bruk av øyene i Nordåsvannet til rekreasjon i samspill med naturen. Behov blir lagt frem fra ulike hold men de to viktigste synes å være 1. Enkel transport av folk til øyene, inkludert rullestoler og sykler men ikke motoriserte kjøretøy 2. Ivareta dyreliv, særlig fugler Forslaget om bro oppfyller første punkt men feiler totalt på andre punkt da det gir fri ferdsel for rev, katt og andre predatorer. Alternativer som ivaretar begge punkt kunne være for eksempel kabelferger som har lange tradisjoner langs kysten vår. De er skalerbare, og miljøvennlige enten de betjenes med muskelkraft eller elektrisk motor. Man kan etablere flere kabelferge samband for kostnaden av én bro. Det er og mulig å tenke seg en autonom skytteltrafikk til alle øyene i Nordåsvannet med anløp på fastlandet nær hver øy man velger å knytte seg til. Seabuz (https://zeabuz.com/) som utvikles i Trondheim er en teknisk platform som vil være godt egnet, og det finnes flere. Dette kunne være del av en strategi om å gjenopplive Laxevaagsfergen og/eller opprette nye samband i hele Bergen kommune. Fartøyene kan gå i rute men og ta opplevelsesturer/sighteeing når det er ledig kapasitet. På denne måten vil mange flere få anledning til å oppleve å seile på hele Nordåsvannet samtidig som man får god kapasitet til og fra øyene.

    Birgit Nistad

    Tirsdag 26.01.2021
    Er det utredet hva som har skjedd med ørreten i Nordåsvannet? Før så vi mye fisk/ørret som "hoppet" innover mot Steinsviksbukten. Den ser vi nesten ikke lengre.

    Gunvor Nærø

    Tirsdag 26.01.2021
    Er oppvokst på Hop på førtitallet. Nordåsvannet var mitt ferieparadis. Inngrep som endrer det opprinnelige er jeg imot Inngrep som bedrer vannkvaliteten er det viktigste !!!

    Åge Bratshaug

    Tirsdag 26.01.2021
    Det foreligger en mulighetsstudie utarbeidet av Norconsult omkring bruken av ulike arealer rundt Nordåsvannet. (https://www.norconsult.no/.../nordasvannet-mulighetsstudie/) En del av planen er at det skal dumpes store mengder steinmasse i dypet, for blant annet å lage nye arealer rundt og øyer i vannet. Før det dumpes en eneste stein i Nordåsvannets dyp bør det gjøres gode undersøkelser av hvor mye hydrogensulfid, H2S, som er lagret i sedimentene i Nordåsvannet. Hydrogensulfid er en meget giftig gass som lukter av råtne egg. Mange i Bergen vil kjenne lukten som av og til kjennes rundt Sælenvannet i forbindelse med at vannet der vendes om. På grunn av den meget grunne terskelen ved Straume Bro, skiftes bunnvannet i Nordåsvannet sjeldent eller aldri ut med friskt, salt og tungt vann fra havet. Hvor ofte dette skjer vil eksperter som for eksempel Per Jan Johannessen, tidligere forsker ved Universitetet i Bergen, kunne vurdere. Ulikt biologisk materiale som for eksempel kommer via avrenning med bekker, dødt plante- og dyreplankton og kloakk synker til bunns og råtner der. Fordi det ikke tilføres nytt oksygen nede i dypet vil såkalte anoksiske bakterier omgjøre det biologiske materialet blant annet til gassene H2s og metan som lagres i sedimentet. Når sedimentet påvirkes for eksempel av stein som synker ned i det vil gassene frigjøres og stige til overflaten. I den perioden der det ble sluppet ut kloakk via tuneller i dypet utenfor Fana Roklubb og i Skjoldabukten, bygget det seg opp ekstra store mengder dødt sediment i disse områdene, men det er ikke usannsynlig at det har dannet seg dødt sediment i store deler av Nordåsvannet fra så langt tilbake som ikke langt etter siste istid. Igjen må ekspertene uttale seg. Bolstadfjorden er et annet eksempel på en fjord, eller poll, med slikt dødt sediment på bunnen. Når det fryser til på Bolstadfjorden dannes det bobler av metan under isen. Dette er kjent av lokalbefolkningen som moret seg med å hugge hull på isen og sette fyr på metangassen som blåste opp av hullet. Slike hull har vi sett mange av i Nordåsen nylig, når Nordåsvannet har vært islagt. Om det er undersøkt hvor mye hydrogensulfid som finnes i Nordåsvannets sediment fremgår ikke i Norconsults mulighetsstudie. Det er som nevnt sterkt å anbefale at eventuelle konsekvenser av steindumping på det lagrete hydrogensulfidet vurderes snarest og nøye, før en går videre med eventuelle planer om utfylling. Det beste vil trolig være å la sedimentet på Nordåsvannets bunn fortsatt ligge uberørt slik det stort sett har vært til nå. Et rekreasjonsanlegg langs sjølinjen, med båthus for kommunalt kano/ robåtutlån og tilkomstpir, vil heller kunne løses med betongflytebrygger som utgjør en U, slik de hadde det i Konsulbukten på femtitallet.

    Steinar Sandstad

    Tirsdag 26.01.2021
    Eg ser diverre ingen grunn til å signere. Etter mitt syn vil dei framlagde planane gje folk som bur i søre bydelar i Bergen flott tilgang til friluftsområde langs Nordåsvatnet. Vidare legg planane opp til å avprivatisere delar av strandsona. Med tanke på kva som vil tene bebuarane i Bergen best, stør eg framlegget i den studien som er lagt fram.

    Andreas Henriksen

    Mandag 25.01.2021
    La Nordåsvannet og øyene være fredet for inngrep. Plutselig er det ladestasjoner og Tesla over hele Marmorøyene. Det er nok av muligheter rundt vannet for tilrettelegging.

    Lasse Hiis Bergh

    Mandag 25.01.2021
    Dessuten ligger friluftsområdet på Kyrkjetangen like ved.

    Jenfrid Stellberg

    Mandag 25.01.2021
    Av hensyn til bonden og viltlivet