1 Beskriv din sak
2 Samle underskrifter
3 Få saken vurdert

    NEI til trikketrasé over Ljabru gård Steinerbarnehagen sin tomt!

    Oslo
    NEI til trikketrasé over Ljabru gård Steinerbarnehagen sin tomt!
    Opprettet: 18.01.2019 av Hans Petter Mæhle
    Sluttdato for signering: 18.02.2019
    Ruter er i ferd med å ødelegge mulighetene for videre drift av Steinerrbarnehagen på Ljabru gård og forringe miljøet til Ljabruskolen rett ved siden av. Deres plan er å legge en trikketrasé rett igjennom barnehagens uteområder, få meter fra historiske bygninger. Det vil være et svært skadelig inngrep i et verdifullt kulturlandskap med oldtidsminner, grøntområder, elvelandskap og fredede bygninger.  Flere sårbare grupper som holder til i området, som barna i steinerbarnehagen og elevene ved Ljabruskolen, vil oppleve uholdbar støy og uro i sin hverdag som resultat av trikketraséen. Barnehagen vil med stor sannsynlighet måtte legges ned. Vi er også oppriktig provosert at denne planen allerede er blitt en del av kommuneplanen 2018 uten at påvirkede organisasjoner, innbyggere eller byantikvaren er blitt informert eller invitert til høring. Dette oppleves som et overgrep, en forbrytelse og en frarøvelse av retten til å medvirke.
    1082 av 300 underskrifter
    Se underskrifter Denne saken er lukket og kan ikke skrives under på lenger
    Denne saken er avsluttet. Kommentarfeltet er derfor stengt for nye kommentarer.

    30 kommentarer:

    Haakon Svane

    Fredag 05.04.2019
    Trikk fra Ljabru ned til Hauketo er unødvendig og vil bli veldig dyrt. Og buss 79 kan allerede ta folk fra Ljabru/Nordstrand til Hauketo (hvis det er det som er poenget). Dette er et dårlig gjennomtenkt forslag!

    Dag Hauffen, Steinkjer Telefon, 91688087

    Søndag 03.02.2019
    Salg av Trøndelag og Norge til vindkraftparker Energimyndighetene tegner kart for fremtidig utbygging av vindkraft. NVE har hittil pekt på 43 større områder i Norge som er aktuelle for videre arbeid. Vi ser nå opptakten til en massiv rasering av store fjellstrekninger. Mange av dem ligger i verdifulle natur- og friluftslivsområder i Trøndelag. Norske borgere har ingen rettigheter når det gjelder å verne norsk natur. Lovverket gir ikke grunnlag for at en domsstol eller lignende kan klagebehandle protester med troverdighet. NVE er den som både gir konsesjon og er klagebehandler. Blir klagen ikke tatt til følge må klage videresendes til Olje- og Energidepartementet. Klagebehandling ligger slik i samme myndighetssektor og myndighetsområde som tildeler. Bukken er tildelt havresekken Må vi akseptere beslutninger om saklige forhold av personer som kun representerer statsmyndighetene? Hva annet gjør seg gjeldende enn deres egne mangelfulle forståelse av konsekvensene og ensidige verdioppfatninger? Kapitalmektige utenlandske utbyggingsselskaper utnytter nå en tidssituasjon. En ellers ulønnsom vindkraftutbygging er blitt gjort lønnsom ved at staten betaler mellomlegget. Midlene tar den fra norske skattebetalere. Selskapene får aksept ved å ri på grønne grupperinger med ensidig fokus på klimaproblematikken. Og blir godt hjulpet av suget etter økonomiske fordeler som en del fattige kommuner tror skal bli en positiv virkning av anleggsarbeidet. Er det rett fremferd når tildelinger skjer uten at saken har blitt drøftet og avtalt med de som representerer lokale, regionale og nasjona0le natur og miljøverninteresser? Hvorfor blir ikke verdier som tusener av norske mennesker bærer i dypet av sine hjerter anerkjent? Verdier som gjennom representasjon fra denne siden burde kunne gjøre seg gjeldende som en likeberettiget hensynsverdig faktor i beslutningsprosessen? Hvorfor blir ikke en fornuft og rettferdighetssøkende drøfting gjennomført der representanter fra natur og miljøbevegelsens side får konfrontere kapitalmakten før sistnevnte får grønt lys til å starte arbeidet? Ja, det blir alltid feil når statsmakten oppretter ensidige myndighetsgrupper som beslutter om forhold som medlemmene mangler forutsetninger for å forstå. Rettferdighet kan først oppstå som resultat når hver side av de direkte berørte blir henvist til å konfrontere sine egne oppfatninger av verdiene mot de andres. Da først kan det dannes en felles og helhetlig bevissthet om de ulike behovene. Først når dette blir drøftet av representanter fra alle sider oppstår grunnlaget for en fornuftig og rettferdig vurdering. Vi ser et grelt eksempel på urett når utbyggere tillates å begynne veibygging i fjellheimen på Fosen i Trøndelag. Dette skjer før siste ord om saken er sagt. Hver gang statsmakten utøver myndighet ut over sin oppgave, som er å sørge for at beslutninger ivaretar fornuft, frihet og rettferdighet, blir den selv en grusom Molok. Dette skjer stadig på nytt. Denne gangen begynner den største landskapsraseringen som noen gang har skjedd i Norge. Med start av ødeleggende fjellsprengninger som etter hvert vil skje over stor fjellområder? Ødeleggelser som det i all fremtid blir umulig å reversere Dette viser med all mulig tydelighet at vår samfunnsordning lider under en skjebnesvanger feil. Og denne feilen skjedde da statsmakten ble tildelt andre oppgaver enn den egentlige rettsstatlige oppgaven: Å sørge for frihet og rettferdig rett for landets borgere! For å bli innse dette må det bemerkes at de forhold vi mennesker ønsker å beslutte om stammer fra to ulike arenaer. Den ene arenaen har utgangspunktet elementene jord, vann, luft og varme. Disse sansbare elementene ligger til grunn for alt det vi kan iaktta av verdens uendelige mangfold av levende natur og menneskeskapt kultur. Har vi interesse av å endre noe på denne arenaen må det skje ut fra en motivasjon. Denne forutsetter en verdioppfatning som sier at de nye forholdene som oppstår blir av større verdi enn situasjonen vil bli dersom endringen ikke skjer. Dette viser klart at våre beslutninger på den sansbare verdens arena er basert på verdioppfatninger, ikke på rettsoppfatninger. Grunnlaget for våre rettsoppfatninger derimot er ikke direkte sansbart. På denne arenaen vurderer vi forhold mellom mennesker ut fra rettsfølelsen. Denne kommer til utrykk som rettsoppfatning når jeg spør om det som skjer kan bedømmes som rett eller urett fremferd. Nå er denne opplevelsen aktuell gjennom det som skjer med fjellheimen. Rettsfølelsen krenkes og sier nei dersom noen fullbyrder forhold som i vesentlig grad angår min og lignende berørtes interesser, og det har blitt brukt maktmidler for å ignorere og overkjøre de som har motinteresser. Hva er det rettsfølelsen reagerer på? I det vesentlige dreier det seg om to situasjoner. Det ene inntrer når vi iakttar uansvarlighet ved at folk bryter frivillig inngått avtale. Dette er et kapittel for seg. Hva som er aktuelt her inntrer dersom det skjer krenking av et av natur eller omstendighet vergeløst vesen. Dette angår så vel forhold mellom mennesker som forhold mellom mennesker og dyr. I denne artikkelen er det problemet med undertrykkelse av mennesker som tas opp. Her er statsmyndighetene nå særlig aktive. På denne bakgrunnen vil vi gjøre noen vurderinger av grunnlaget for strafferett og sivilrett. Utgangspunktet kan bare være borgenes rettsfølelser og rettsoppfatninger. Disse vil være noe ulike, men må i utgangspunktet anerkjennes som likeverdige. De avslipes gjennom folks kommunikasjon med hverandre, men kan neppe forlikes på annen måte en gjennom en demokratisk beslutningspraksis som fører til landets lover. Denne praksisen inkluderer alle myndige borgere med hver sin rettsoppfatning. Gjennom frie valg må den enkelte kunne velge enkeltpersoner eller persongrupper som har utarbeidet forslag til revidering og videre utvikling av landets lover. Noe som gjør det mulig for enhver å velge person eller gruppe som anses å ha en rettsoppfatning i størst mulig grad samsvarer med den egne. Og hvor drøftingene i den lovgivende forsamlingen følges opp med vedtak gjennom flertall. Praksisen innebærer et forlik basert på den i tiden mest mulig allmenne oppfatningen av hva som er rett og hva som er urett fremferd. Dette er den demokratiske beslutningsprosessen basert på flertall sitt domene. Det blir borgernes rettsoppfatninger, deres bedømmelse av hvilken grad av urett fremferd som bør være forbudt, som danner grunnlaget for strafferetten. Det andre er lovens beskrivelser av grunnlaget for sivilrett. Hvordan løses interessemotsetninger på en slik måte at beslutningen blir rettferdig? Ved konflikt er avtale den eneste beslutningsmåten som evner å ivareta rettferdig til begge sider. Ingen går frivillig med på en avtale som ikke oppfattes som rettferdig. Dersom frivillig forlik ikke lykkes, gis det to muligheter. Enten avgjøres saken da ut fra den såkalte ”sterkeres rett. Dette betyr urett. Eller den svakere parten har rett til hjelp fra rettsstatens ordninger for sivile rettsprosesser. Hvordan dette kan organiseres lar seg her bare antyde. Rettsmakten vil stanse den sterkere i sitt forehavende og henviser til rettslig kommunikasjon med den annen part. Dette blir en form for kommunikasjon som føres innenfor rammer som loven oppstiller. Denne krever at hver av partene selv velger seg en dertil skolert person som for eksempel kan kalles frihetsvokter, fredsmegler eller moderator. En person som kan bistå den som selv kanskje ikke har de beste talegaver til å få fakta på bordet. Og ved behov kan være lærer for sin part i menneskekunnskap og medopplevende forståelse. Det vil stilles krav om begge partenes redelighet når det gjelder beskrivelser av de saklige konsekvensene som partene ser som følge av den ene og den andre beslutningen. I tillegg til dette vil retten kreve at partene oppbringer empati i form av vilje til å fatte betydning av de verdiene som saken dreier seg om også for den andre parten. Dersom en av partene mangler evne eller vilje til å utvikle økt bevissthet om saklige konsekvenser og verdiforståelse kan dette bare betyr tap av myndighet i saken. Frihetsvokterne og rettens administrator vil da beslutte en tvangsavtale. Med andre ord en dom. En rettslig ført kommunikasjon vil så langt mulig føre til bevissthet om mulige alternative løsninger som ivaretar mest mulig av begge partenes verdier og interesser. Eller, dersom løsningen bare kan være et enten eller, at begge partene forlikes i sin forståelse av hva som innebærer ivaretakelse av de vesentligste verdiene. Fra når av og med hvilken rett blir vi holdt borte fra å bruke vår myndighet og likerett til medvirkning når spørsmål om endringer av vesentlig betydning for våre livsforhold står på dagsorden? Dette skjedde i og med oppkomsten av politiske partier. Gjennom disse blir vi tvunget til å gi fra oss vår rettmessige myndighet. En praksis som er lagt opp slik at statsmyndighetene ikke bare vil representere våre rettsoppfatninger, men også våre verdioppfatninger. At staten skal representere våre verdioppfatninger er feilen og problemet! Molokstaten løser denne oppgaven på slettest mulig måte. Det er ikke representasjon i seg selv som er problemet. Representasjon er en praktisk nødvendighet. Men ideen om å la representasjon angående saklige forhold skje gjennom politiske partier er en fadese og en verdenskatastrofe. Gjennom å velge parti overfører vi hvert fjerde år stadig på nytt vår egen myndighet til sentralmyndigheten, staten. Denne har da rett til ikke bare å representere våre rettsoppfatninger, men også rett til å representere våre verdioppfatninger. På denne basisen skjer de utallige skadelige beslutningene som statsmakten har truffet gjennom årrekker. Bak oppkomsten av partisystemet lå det enten bare dumhet eller kyniske hensikter for å skape det manipulerbare maktsystemet som vi nå har. Vår nåværende form for representativt demokrati er ikke i pakt med demokratiets storslagne frihets og rettferdighets ide. Ideen kan vi nærme oss gjennom to lovformuleringer som jeg foreslår å kalle frihets og likeverdsforholdets grunnideer. Frihetsideen må formuleres negativt, for ingen makt som ikke er avtalt kan ha myndighet over den enkelte. En foreslått tekst sier: Ingen har rett til å hindre noen i sin frie utfoldelse som handlende individ så lenge handlingen ikke krenker andres tilsvarende rett til liv og handling i frihet. Gjennom begrepet tilsvarende utrykker setningen den grunnleggende ideen om avveining og likevekt i frihetsforholdet mellom mennesker. Uenigheter oppstår i spørsmål om hva som er tilsvarende verdier. Men verdier har ingen eksistens i seg selv. De er uløselig knyttet til mennesket som opplever dem og er et utrykk for personens individualitet. Det individuelle ved menneskets verdioppfatninger må som utgangspunkt anerkjennes som likeverdig med alle andres verdioppfatninger av samme sak: Loven vil måtte si noe slikt: Alle mennesker har lik rett til individualitet, lik rett til å være annerledes enn alle andre. Disse to lovene vil få store rettferdighetsdannende konsekvenser. Loven vil innebære at den enkelte kan kreve en rettslig kommunikasjon, en empatisk kommunikasjon for prøving av om den sterkeres beslutninger eller handlinger kan sies å overskride grensen for det som må gjelde som tilsvarende for andre berørtes likeverdige rett til liv, helse, velferd og handlingsfrihet. Hilsen Dag Hauffen Steinkjer

    Sunniva Amundin

    Torsdag 24.01.2019
    Jeg stiller meg sterkt imot Ruter sine planer om å bygge trikketrasé over tomten til Ljabru Gård. Gjennomføring av en slik plan vil bety store forstyrrelser, ødeleggelser og i praksis slutten for Ljabru Gård Steinerbarnehage - en barnehage som må ha en av Oslos beste uteområder, der det er opparbeidet økologisk grønnsakshage hvor barna får være med ut og høste det de selv har vært med på å dyrke. I tillegg er det en barnehage som har en helt unik mulighet for barna å være sammen med dyr. Det er esler, kaniner, høner og marsvin som barna i barnehagen får lov til å ha et forhold til - og dette finner vi ikke mange andre steder. Det hvite huset overfor barnehagen sies å være rundt 400 år gammelt! Ljabruskolen måtte ta fra hverandre grunnmuren på huset de skulle pusse opp sten for sten, mens dette hvite huset er planlagt revet!?!?!? Er det lov? Det må jo være ulovlig! Det er sterke restriksjoner på hele uteområdet bak Ljabruskolen og innover i skogen, og det er nærmest ikke lov til å sette en spade i jorden. Da stiller jeg meg svært spørrende til at Kommunen nå vurderer å la tunnellen munne ut akkurat der hvor det hvite huset står, dumpe massene etter tunnellgravingen i den unike store gamle eplehagen og grønnsakshagen til Ljabru Gård, for så å bygge en høy bro som vil skygge for solen og mørklegge de vakre uteområdene rundt dette fantastiske stedet! Å legge en trikketrasè over Ljabru Gård vil på sikt ødelegge den viktige jobben som gjøres der i å forvalte både den vernede bygningsmassen og det biologiske mangforldet. Jeg jobber på Ljabruskolen, og ser for meg hvordan det ville være om trikketraseen ble et faktum.. Våre elever og skolen som såden vil bli svært skadelidende om dette skulle skje. Både i forhold til støy, men også i forhold til å miste Steinerbarnehagen som er en søsterbedrift til både Steinerskolen på Nordstrand og Ljabruskolen. Det vil også være et svært skadelig inngrep i et verdifullt kulturlandskap med oldtidsminner, grøntområder, elvelandskap og fredede bygninger. Hjelp heller til å gjøre Ljanselven mer tilgjengelig! Hent frem gamle broer og synliggjør alle de fine kulturminnene som finnes her. Det vil løfte Ljabru slik at oldtidsminnene og grøntområdene blir noe som enda flere kan få glede av! Jeg er også oppriktig provosert over at denne planen allerede er blitt en del av kommuneplanen 2018 uten at påvirkede organisasjoner, innbyggere eller byantikvaren er blitt informert eller invitert til høring. Dette oppleves som et overgrep, en forbrytelse, og frarøvelse av retten til å medvirke.

    Declan Ryan

    Onsdag 23.01.2019
    Det er helt feil til å prøve å opprette en trikkbane gjennom en historisk barnehage. En annent løsning må finnes.

    Chiara Cavallari

    Mandag 21.01.2019
    Ruter vil bygge trikketrasé over barnehagen jeg jobber i sin tomt, og dette har de planlagt lenge uten å si et eneste ord til grunneierne. Dette vil bety at barnehagen må stenge, da støynivået vil tilsvare hva det er på en skytebane, all uteareal vil bli frarøvet og en svær monsterbro vil dekke for alt sollys. Videre planer for utbyggelse av barnehagen vil gå i grus, og vi trenger de barnehagene vi har på Nordstrand - om ikke flere! Jeg begynte selv i denne barnehagen for 20 år siden, da jeg var liten og trengte et annet alternativ til den offentlige pedagogikken og har siden jobbet her, vært i praksis og er nå avdelingsleder på avdelingen jeg selv gikk på. Det vil være en stor sorg om vi må legge ned et fantastisk kulturhistorisk minne, med dyr og økologisk grønnsakshage, som er unikt i oslobarnehagene, bare fordi noen i maktposisjon drømmer om en forlengelse av Ljabru-trikken ned til Hauketo, som ingen kommer til å benytte seg av. De nesten 1 milliardene kunne gått til noe mye viktigere, f.eks til å gi støtte til de mest sårbare gruppene i samfunnet. Skriv under og redd barnehageplassene til mine kjære, vidunderlige barn og arbeidsplassen til mine kollegaer og meg!

    Øyvind Synnes

    Mandag 21.01.2019
    Det å skulle bruke rundt èn milliard kroner på 600-700 meter med trikkeskinne som svært få kommer til å bruke er en hårreisende idé!! De aller fleste vil bruke toget til Oslo, eller buss. Om få år går lokaltoget til sentrum hvert 10 minutt(planlagt når Follobanen åpnes), man har busser, og hvis man skal videre innover Nordstrand kan man benytte buss eller buss til trikkestoppet på Ljabru. Området hvor Ruter ønsker å bygge trikk, er noe av det vakreste Hauketo har å by på, og må bevares. Elvene må også bevares, og gjerne bygges gang-/sykkelvei, ikke raseres av en Monsterbru på 160 meter!!

    Eliah. B.S

    Mandag 21.01.2019
    Hva søren! Et trikkespor gjennom barnehagen er jo som å bygge en motorvei over et hus! Jeg gikk på barnehagen og broren min går på den. Det er ikke greit å bygge et trikkespor rett gjennom en barnehage, både for barnas og naturen rundt sin skyld.

    August S.A.K

    Mandag 21.01.2019
    Trikk gjennom Ljabru er bra, dette er et fantastisk prosjekt, dette skaper vidre potenisalle til å forlenge strekningen til Kolbotn. Barnehagen trenger ikke å legges ned og støy nivået dere er bekymret over er ikke noe å bekymre seg over det er helt normalt med trikke lyd, det er 500.000 mennesker som hører trikken hver dag hjemme hos seg. Barna i barnehagen lager uansett mer lyd en det trikke oppbyggningen vil! Barnehagen kan uansett finne et nytt sted ettersom lokalet de er i nå er farlig og gammel. De trenger et nytt bygg.

    Katharina Canzler-Bjerke

    Søndag 20.01.2019
    Jeg får ikke skrevet under med min tyske adresse, går det an å endre dette?

    Bjørn Selnes

    Søndag 20.01.2019
    Planene er Over 40 år gamle og sikkert revidert opp igjennom tidene mange ganger. Kotehøyder er gitt i ett stasjonsområde ,resten kan justeres på pilarer med flere løsninger i Eksisterende terreng .

    Giulietta Cavallari

    Søndag 20.01.2019
    Det er også merkelig at man i disse miljøverntider vil rasere en grønn lunge, og deler av området ved Ljanselva. Det er ikke tvil om at dette vil påvirke dyrelivet som man har strevd med å få igang igjen. Også var det barna da..... tenk å gå i en barnehage hvor man om sommeren kan løpe i gresset, plukke blomster, dyrke, grønnsaker og om vinteren kan ake i bakkene..... Og om høsten plukke epler og alt annet man har dyrket. La oss håpe at dette ikke blir noe av og at de som sitter på makta tar til fornuft.

    Lars Ove Flaten

    Søndag 20.01.2019
    Trikk til Hauketo er i seg selv en merkelig ide, som rett og slett tilfører liten nytte for kollektivtrafikken. De fleste vil velge tog eller buss fremfor trikk, med unntak av de som går av på noen av stoppestedene for trikken, og det er de færreste. Dårlig utnyttelse av de penger som skal gå til gode forbedringer i kollekivtrafikken. Når den i tillegg skal gå over Ljabru hovedgård, som er et kulturhistorisk minne, og samtidig en fantastisk barnehage, som tar vare og vedlikeholder gården på fantastisk vis, bør dette forslaget falle på sin egen urimelighet.

    Ing-Britt Sperling Loennecken

    Lørdag 19.01.2019
    Dårlig idé med trikke trasse over verneverdig kulturminne som til og med inneholder barnehage og skole. Dette faller på sin egen urimelighet. Her må fornuften tas i bruk!

    Janicke eisle

    Lørdag 19.01.2019
    Jeg er ekte Nordstrand beboer. Lenge leve Ljabru Hovedgård. Ikke riv den. Bare for å få en trikketrase ned til Hauketo. Dette er dårlig butikk.

    Kjetil Birkenes

    Lørdag 19.01.2019
    Jeg er glad i trikk, men ikke faen om vi skal ha trikketrasé igjennom barnehagen vår! Det som er veldig rart, i tillegg til at dette er et overgrep på både kulturminne og barnehage, er at det er helt unødvendig med trikk den siste biten ned til Hauketo. Der går det jo allerede tog og buss til byen! Hallo? Hvem gidder å ta trikken til byen fra Hauketo når det vil ta dobbelt så lang tid som tog/buss? Ljabru Gård er historisk grunn røtter tilbake til 16-1700-tallet, og som har vært uforandret de siste par hundre årene. La oss fortsette å holde det slik!

    Katarina Bragen

    Lørdag 19.01.2019
    Dette er trist. Barnehagen ligger så fint til. Nordstrand trenger steinerbarnehage. Vil ikke dette påvirke steinerskolen også? Stå på ljabru gård steinerbarnehage! Vi heier på dere fra mikaelgården steinerbarnehage.

    Carina F

    Lørdag 19.01.2019
    Notto - jeg er helt enig med deg! Det er større behov for (underjordisk) T-bane på strekningen Mortensrud - Bjørndal - Hauketo - Prinsdal enn denne trikken.

    Viha ske

    Lørdag 19.01.2019
    De kan absolutt klare å legge denne ved veien, og ikke igjennom historiske områder. De har vi få nok av, da den forb* kommunen vår river de få historiske husene våre som om det var korthus. Ikke greit!

    Notto Thelle

    Lørdag 19.01.2019
    Carina F, men poenget mitt er fortsatt like relevant. Det går busser mellom Nordstrand og Hauketo. Skal man rasere store deler av dette fine området mellom Ljabru og Hauketo, som er under 2 km, når man kan ta bussen på 5 minutter fra Ljabru?

    Jørgen A.

    Lørdag 19.01.2019
    Forstår ikke hvorfor dette er så problematisk. At trikken kommer til Hauketo er langt viktigere enn at barnehagen flyttes et annet sted. Verden rundt oss endrer seg og det må vi i våre hoder også gjøre.

    Carina F

    Lørdag 19.01.2019
    Notto Thelle; denne trikken er ikke for oss som bor på Hauketo/Prinsdal/Bjørndal, men for Nordstrandsfolket. Ljabrutrikken har ikke mer kapasitet så planen er at de på Nordstrand skal ta trikk til Hauketo og så tog inn til byen. Dette ble sagt på infomøtet som var på Hauketo skole nå i høst.

    Målfrid Amundin

    Lørdag 19.01.2019
    Det er en katastrofe hvis denne snikforberedelsen fra Ruter’s side lykkes. Det Vil bli et overgrep mot barna i barnehagen på Ljabru og svake grupper som elevene i Ljabruskolen ,og også ildsjelene som er lærere i disse to institusjonene! Begge disse stedene gir livsmot til barn og unge,noe som er en forutsetning for å fortsette å tro på vårt demokrati .Vi vil bli hørt. Trikkelinjer er viktige og bra,men disse planene er hovmodige ,tankeløse og krigerske mot natur og kultur på Ljabru!

    Jenny Tjernsli

    Lørdag 19.01.2019
    Her må man helt klart inn og se på andre løsninger. Dette høres ut som et dårlig første forslag.

    Tove Standnes-Ellstrøm

    Lørdag 19.01.2019
    Bevar Ljabru hovedgård som det er idag! Det er en perle med forbindelse til marka og Ljabruelva! Ingen trikk eller bane kan kjøre gjennom der. Ljabruskolen fulgte alle forskrifter fra Byantikvaren da de bygget og bevarte eiendommen ved Ljabru hovedgård, etter Oslo kommunes ønske. Da må de selv også kunne forvalte kulturen som er bevart i dette fantastiske området.

    Notto Thelle

    Fredag 18.01.2019
    Denne planen som jeg har hørt om i noen år har alltid slått meg som en merkelig ide. Hvem trenger trikkeforbindelse fra Hauketo via Ljabru og Nordstrand til byen? Toget tar kun 10 minutter fra Hauketo til Oslo S, og bussforbindelsen til Ljabru og Nordstrand er tilstrekkelig. Det er uforståelig at det vurderes å investere så mye penger i å forlenge en allerede lang trikkerute med 2 kilometer, og med så liten praktisk effekt for kollektivtrafikken.

    Marianne Kleimann Sevåg

    Fredag 18.01.2019
    Trikkeskinner og en monsterbro er rett og slett vandalisme og rasering av et unikt kulturlandskap!

    Farideh Rahimi

    Fredag 18.01.2019
    Det må være en løsning for det !

    Guro Viddal

    Fredag 18.01.2019
    Det er noen steder dere IKKE kan legge trikkeskinner, og det er der barn leker!

    Anne Cathrine Borkenhagen

    Fredag 18.01.2019
    NEI, NEI og atter NEI !!! At det går an...denne perlen av en eiendom MÅ bevares...for en frekkhet å forsøke å tilrane seg denne skjønne barnehagen...

    Rannfrid Thelle

    Fredag 18.01.2019
    Det må være mulig å finne en god løsning for både kollektivtrafikken, bevaringsverdig miljø og det verdigfulle utdanningsopplegget til en sårbar gruppe. Det gir igjen mening å legge trikketrasse som føre til skade for barnehagen og Ljabruskolen, og det uten at de berørte partene har fått uttale seg!