Redusert tilbud om helsetjenester utenfor sykehus i Østfold

Liggetiden i sykehus reduseres, og stadig flere oppgaver flyttes fra spesialist- til primærhelsetjenesten. Pasienter kan nå for eksempel legges inn akutt i kommunen, på såkalte KAD (kommunale akutte døgnplasser) eller Helsehus. Dette betyr at pasienter i kommunehelsetjenesten er stadig sykere, og forverringer kan komme raskt. Presset på de ordinære ambulansene i Østfold er stort, med et stadig økende antall utrykninger. Dette har blant annet medført overgang fra døgnvakter til vanlig turnusarbeid for ansatte på ambulansen. Nasjonalt foregår en opptrapping av akutte helsetjenester utenfor sykehus, blant annet med nyopprettede legebiler eller biler for paramedics.  Akuttbil tilegnet utrykning med anestesisykepleier ble opprettet etter nedleggelse av flere av fylkets akuttmottak på 90-tallet. Tanken var at anestesisykepleier skulle rykke ut til de mest akutt, kritisk syke, for at spesialisert kompetanse (for eksempel luftveishåndtering og innleggelse av venekatetre) kunne starte opp behandling på et så tidlig tidspunkt som mulig. Gjennom det siste tiåret har dette tilbudet vært opp til vurdering gjentatte ganger- på bakgrunn av et behov for å spare penger.  I 2014 var saken igjen aktuell.  Leder for prehospitale tjenester hevdet at Østfold var det eneste sykehuset i Helse Sør-Øst som fortsatt har en akuttbil, og at ”de andre har med seg anestesisykepleier i ambulansen i de tilfellene hvor det er behov for anestesi. Vi ser at ordningen fungerer bra ved de andre sykehusene, så østfoldingene vil ikke få noe dårligere tilbud enn i dag dersom akuttbilen skulle forsvinne”. Administerende direktør i Sykehuset Østfold besluttet første halvår 2015 å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere fremtidig drift av akuttbilen. Konklusjonen i vurderingene som ble gjort ble avgitt av en enstemmig arbeidsgruppe:  • Dedikert akuttbil opprettholdes som i dag  • I tillegg bør det startes et arbeid med sikte på å utvide samarbeidet (begge veier) mellom prehospitale tjenester og anestesiavdelingen  Anbefalingen baserte seg i hovedsak på to hovedelementer:  • Erfaringer med eksisterende ordning – hvor det bl.a. ble tatt utgangspunkt i de data man hadde for bruk av akuttbilen  • Føringer som gis i det arbeidet som pågår nasjonalt og regionalt  Gruppa påpekte også at: ”Til tross for at virksomheten med en dedikert akuttbil krever egne ressurser knyttet til årsverk/ drift, er arbeidsgruppa av den oppfatning at en svekkelse i nåværende ordning vil bety et markant skritt tilbake i det gode prehospitale arbeidet som er etablert i Østfold. Arbeid som pågår nasjonalt og regionalt peker i retning av en større satsning på dette området. SØ vil derfor både på kort og lengre sikt miste terreng, og risikere større utfordringer både faglig og økonomisk dersom akuttbilen legges ned nå og anestesipersonell må fraktes ut med ordinær ambulanse”.  Etter dette prosjektarbeidet ble det også gjennomført en risikovurdering – men deltagere fra anestesiavdeling, samt medisinsk ansvarlig lege prehospital tjeneste var ikke involvert i denne. Risikovurderingen kan anses problematisk på flere punkter: 1) Risikovurderingen inneholdt en sannsynlighets og konsekvensskala - samt en beskrivelse av hva risiko er, som utgjør 3 sider av rapporten på 6 sider. Den viste forøvrig til liten sammenheng mellom tiltak, risiko ved iverksettelse og konsekvens av risiko ifht vurdering i risikomatrise. Det ble ikke gjennomført noen risikovurdering konkret for pasientene som følge av at akuttbil fjernes. 2) Brukerorganisasjoner ble ikke involvert i risikovurderingen  3) ADMS (administrativt samarbeidsutvalg) ble kun informert, men deltok ikke i reelle diskusjoner eller i risikovurderingen 4) Det hevdes at SØ er et av få foretak som har en slik tilleggsressurs. Dette er direkte feil, idet flere av landets helseforetak har slike ”akuttbiler”, men de har andre navn på ressursen 5) Risikovurderingen fremhevet også at: SØ har også tilgang på ressurser gjennom redningshelikopter og ”legebil” ved Moss Lufthavn Rygge og luftambulanser fra Lørenskog ved akutte hendelser. Men: Redningshelikopter kan ikke alltid lande, og dette er ressurser som skal dekke større områder. Redningshelikopter ligger under Hovedredningsentralen (HRS), og har som første formål å drive med søk og redning, de har ikke prioritet på å bistå med legebil, dette kan sjekkes ved kontakt med HRS. De bistår ved anledning i kjøreavstand 15 min fra flybase på Rygge. Luftambulansene på Lørenskog er gode samarbeidspartnere anestesisykepleiere på dagens akuttbil støtter seg til når de har kapasitet og det er flyvær. De benyttes til en viss grad, men dekker et større område og et stort befolkningsgrunnlag utover Østfolds grenser. Det mest oppsiktsvekkende er at man i følgeskriv til risikovurderingen konkluderte med INGEN konsekvenser for pasient!  Til tross for helsetjenestens utvikling, med økende pasientantall, større andel ”sykere” mennesker, et sykehus som er bygget for lite og endret oppgavefordeling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste vedtok sykehusledermøtet 8.november 2016 å legge ned ordningen med akuttbil prehospital avdeling. Klinikksjef for akuttmedisin gikk da ut og hevdet at dette ikke skulle gå ut over tjenestene til befolkningen- og dette var også en forutsetning fra sykehusets styre. Etter denne beslutningen, som trådte i kraft fra 02.01.17, ble løsningen at anestesipersonell skulle kjøres ut med nærmeste ledige ambulanse. Det forelå ingen kjent plan om å evaluere denne endringen.  Anestesiavdelingen har siden april 2015 registrert antall utrykninger og alvorlighetsgraden av disse. Fra 2015 til desember 2016 reiste anestesisykepleier ut i gjennomsnitt 97 ganger pr. mnd. Fra og med januar til april 2017 har dette sunket til ca. 44 turer pr. mnd. Dette er en nedgang på opp mot 60%. Prehospital avdeling har fra 2009 og frem til dags dato hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 1570 oppdrag pr år. Disse tallene kommer helt tydelig fram fra rapporteringsprogrammet BLIKSUND WEB, som har vært benyttet siden 2009. Etter januar 2017 har det også blitt etablert MAT-team (Medisinsk Akutt Team) på sykehuset på bakgrunn av at akuttmottaket i økende grad mottar flere dårlige pasienter, noe som krever et styrket mottaksteam her. Hos disse pasientene ble det tidligere startet behandling av blant annet anestesisykepleier i god tid før de ankom sykehus- et tilbud som faller bort når ikke anestesisykepleier kalles ut (aktuelle tall kan forelegges på etterspørsel).  LHL (landsforeningen for hjerte- og lungesyke) skrev i et brev til sykehusstyret i juni 2017: ”Hvert år behandles en av seks personer i Norge for hjerte-, kar- eller lungesykdom. I LHL jobber vi for å minske sjansen for at befolkningen skal bli syk, og øke sjansen for at det skal gå bra dersom en blir syk. Med en befolkning på om lag 300.000 i Østfold er behovet for behandling på ca. 50.000 pasienter. Hvor mange av disse som har behov for akuttbilen vet vi ikke, men alt tyder på at ledelsen ved sykehuset ikke har tatt dette inn over seg. Sykehuset sparer kun 3,2 mil ved å la akuttbilen stå. Hvordan verdsetter ledelsen et menneskeliv?” Videre påpekes at ” Kartlegginger basert på SSBs nyeste oversikt gjennomført av LHL og Ambulanseforbundet viser at antall ambulanser har sunket med 14 prosent siden 2002, samtidig som folketallet i Norge har økt med 14 prosent i samme tidsperiode. I løpet av disse 15 årene har også oppdragsmengden for ambulansetjenesten i Norge økt med 46 prosent. Akuttmottaket mottar i økende grad flere dårlige pasienter, noe som krever et styrket mottaks-team i akuttmottaket. Pasientene fikk tidligere, da det eksisterte kriterier for utkall, startet behandling av blant annet anestesisykepleier i god tid før de ankom sykehus. Det er en utvikling som er meget skuffende for vår pasientorganisasjon”. Dette betyr etter vår mening at tilbudet til befolkningen ER redusert, uten at noen holdes ansvarlig for dette.  LHL Østfold etterspurte en tilbakemelding og en redegjørelse fra sykehusledelsen på hva som har skjedd og ikke minst hvilke konsekvenser fjerningen av akuttbilen har ført til siden 1. januar i år: Har denne nedskjæringen vært rett? Har det vært ubetydelige konsekvenser? Hvor mange pasienter har fått hjelp for sent? Mener fortsatt klinikksjef at nedskjæringen har hatt ubetydelige konsekvenser? Hvordan beregner ledelsen ved sykehuset verdien av et menneskeliv?   Så vidt oss bekjent er dette ubesvarte spørsmål. Vi ønsker at man tar tak i forholdene på et politisk nivå, og kommer med snarlig svar på til befolkningen i Østfold. Vi ønsker at politikerne engasjerer seg i den nedadgående tendensen i prehospital tjeneste, og setter trykk på at kvaliteten skal holdes best mulig- ikke bare ”god nok”!