1 Grei ut om saka di
2 Samle underskrifter
3 Få saka vurdert

    Utviklingslagene i Lakselvbukt, Jøvik og Sjursnes ber om at region vi tilhører blir en del av tiltakssonen.

    Troms
    Utviklingslagene i Lakselvbukt, Jøvik og Sjursnes ber om at region vi tilhører blir en del av tiltakssonen.
    Oppretta: 29.09.2024 av Lakselvbukt utviklingslag
    Sluttdato for signering: 29.03.2025
    I 1964 opphørte Ullsfjord som egen kommune. En del av Ullsfjord ble innlemmet i Lyngen kommune, mens en del ble innlemmet i Tromsø kommune. For å komme seg fra Tromsø sentrum til Lakselvbukt og Jøvik kjører en E8 og kommer etter hvert inn i Balsfjord kommune. Deretter tar en av til fylkesvei 7900 og kommer så tilbake til Tromsø kommune. Det betyr at Lakselvbukt og Jøvikområde ikke har "fastlandsgrense" til Tromsø kommune. Området rundt Lakselvbukt, Jøvik og Sjursnes har i flere tiår opplevd en dramatisk befolkningsnedgang. Utviklingslagene ser på den negative befolkningsutviklingen i området med stor bekymring. Vi har ingen distriktspolitiske tiltak, selv om utfordringsbildet er vel så dramatisk som i omkringliggende kommuner. Vi har utfordringer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft, vi tiltrekkes oss i liten grad barnefamilier og vi har liten grad av privat næringsvirksomhet. Distriktsmelding for Tromsø kommune fra 2023 viser konkret at områdene rund Lakselvbukt, Jøvik og Sjursnes har kraftigere økning i aldersgruppen 65 år og oppover, enn ellers i kommunen. Distriktsmeldingen viser og at fra 2001 har utfordringene med befolkningsnedgang vært størst i dette området. I dag er det kun Lakselvbukt som har tilbud om skole og barnehage. Skolen har derimot lave elevtall og det er kun seks barn i barnehagen. Barnehagen på Sjursnes ble lagt ned for noen få år siden, og skolen ble lagt ned i år. Lakselvbukt, Jøvik og Sjursnes grenser til Balsfjord, Storfjord og Lyngen. Mange områder i disse kommunene har kortere avstand til Tromsø sentrum enn bygdene i denne delen av Ullsfjorden. Avstand fra o Tromsø sentrum til Lakselvbukt området: 70 – 80 km o Tromsø sentrum til Jøvik området: 90 -100 km o Tromsø sentrum til Sjursnes områdene: 65 til 80 km Kommunene i Norge er inndelt i sentralitet. Distriktskommuner har en sentralitet på 5 og 6. Tromsø kommune har sentralitet 3, hele kommunen har samme sentralitetsgrad. Nabokommunene som Lakselvbukt, Jøvik og Sjursnes grenser til, har alle en sentralitet på 6. Storfjord og Lyngen tilhører i tillegg tiltakssonen med særlige distriktspolitiske virkemidler. Sentrale distriktspolitiske tiltak blir tildelt kommuner med sentralitet 5 og 6. Siste eksempel er fra september i år der Regjeringen lanserte en ny ordning for sletting av studielån. Nedskriving av studielån er for de som bor i de minst sentrale kommunene med sentralitetsindeks på 5 og 6. Vi er ikke med i denne ordningen. Et annet eksempel er ordningen med barnehagepriser. Fra 1. august i år ble barnehageprisene halvert fra 3000 kroner til 1500 kroner i distriktskommuner. I tiltakssonen er barnehagene gratis. I mer sentrale kommuner som Tromsø ble barnehageprisen redusert til 2000 kroner, som er prisen som gjelder i vårt område. Dette viser at vi faller mellom to stoler. Tromsø kommune har igangsatt et forprosjekt for å vurdere muligheten for et stedsutviklingsprosjekt i Ullsfjord. Et mulig stedsutviklingsprosjekt vil ha større mulighet for å lykkes ved at vi blir innlemmet i tiltakssonen. Det vil bli mer attraktivt for barnefamilier å bosette seg her og det vil bli lettere å satse på næringsetablering. Det bør heller ikke by på særlige utfordringer å innlemme deler av en kommune i en tiltakssone. Her kan skolekretsgrenser, grunnkretser eller gamle kommunegrenser brukes. Lakselvbukt og Jøvik er omkranset av Lyngsalpan. Sjursnes på andre siden av fjorden, har den majestetiske utsikten mot alpelandskapet. Lyngsalpan tiltrekker seg folk fra hele verden, og turiststrømmen øker for hvert år. Dersom de rette grepene gjøres, mener vi at det vil være mulig å snu befolkningsnedgang til befolkningsvekst. For å få dette til må vi stå sammen. Lokalbefolkning, kommunen og fylket må sammen legge til rette for å skape en attraktiv region å bo, arbeide og drive næringsvirksomhet i.
    550 av 500 underskrifter
    Sjå underskrifter Denne saka er lukka og kan ikkje skrivast under på lenger
    Denne saka er avslutta. Kommentarfeltet er derfor stengd for nye kommentarar.

    20 kommentarar:

    Gunn Heidi Kristiansen

    Torsdag 03.10.2024
    Ja til levende bygder.

    Linda Elisabeth Fløttkjær

    Torsdag 03.10.2024
    Ja til levende bygder

    Aud Helene Engen

    Torsdag 03.10.2024
    Ja til levende bygder.

    Birgit Eriksson

    Torsdag 03.10.2024
    Ja til levende bygder.

    Karin og Skadi Adventures

    Torsdag 03.10.2024
    Ja til levende bygder og arbeidsplasser

    Harald Olsen

    Onsdag 02.10.2024
    Ja til levende bygder

    Wenche Nelson Pedersen

    Tysdag 01.10.2024
    Ja,til levende bygder

    Grethe Nysæther

    Tysdag 01.10.2024
    Levende bygder og lys langs en fjord.

    Charles Johansen

    Tysdag 01.10.2024
    Ja til levende bygder

    Anne Britt Hanstad

    Tysdag 01.10.2024
    Ja til lys i husan og lik mulighet til utvikling av bygdene

    Lise Hennie Larsen

    Tysdag 01.10.2024
    Ja til levende bygder

    Hilde Guttormsen

    Måndag 30.09.2024
    Ja til levende bygder

    Terje Johnsen

    Måndag 30.09.2024
    Ja til levende bygder.

    Henrik kolstrøm

    Måndag 30.09.2024
    Ja, til folk og lys i husan!

    Ottar Larsen

    Måndag 30.09.2024
    Ja til levende bygder

    Anne Lingrasmo

    Måndag 30.09.2024
    Ja til levende bygder

    Berit Elvevoll Noor

    Måndag 30.09.2024
    Ja til ei levende bygd, lik som i oppveksten.

    Raymond Lamo

    Sundag 29.09.2024
    Ja til levende bygder

    Leif Giæver

    Sundag 29.09.2024
    Ei felles framtid.

    Kjell-Halvard Guttormsen

    Sundag 29.09.2024
    Ja til levende bygder