Tegnspråkopplæring for søsken av hørselshemmede barn

"Mamma, skulle ønske jeg var døv. For da kunne jeg pratet med vilma sånn ordentlig." - Linea 6 år Linea er storesøster til Vilma (4), som er hørselshemmet. Vilma har rett til tegnspråkopplæring etter opplæringsloven. Vi foreldre får også tegnspråkopplæring. Men Linea, som er hørende, har ingen tilbud. Det betyr at tre av fire medlemmer av vår familie får opplæring i tegnspråk. Det betyr også at vi ikke har ett felles språk som alle familiemedlemmer kan oppfatte enkelt til enhver tid. Det betyr at vi i noen situasjoner må velge å ekskludere det ene eller det andre barnet fra samtalen. At søsken ikke får tilbud om tegnspråkopplæring er spesielt for Oslo kommune. Der foreldrene har lang reisevei for å delta på foreldreopplæringen i tegnspråk gjennom Statped, får nemlig søsken være med. Søsken får da tegnspråkopplæring fire uker i året - samtidig som foreldrene. Fordi vi bor i Oslo, og tegnspråkopplæringen for foreldre foregår i Oslo, får ikke Linea og andre søsken være med. Begrunnelsen er at det ikke er "nødvendig" med "barnepass" for at vi foreldre skal kunne delta på tegnspråkkursene. Norge har folkerettslig forpliktet seg til å legge til rette for inkludering av funksjonshemmede på alle livets arenaer, og til å fremme tegnspråk som et nasjonalt minoritetsspråk. Det er vanskelig å forstå hvordan disse pliktene oppfylles når det ikke legges til rette for full inkludering i kjernefamilien en gang - og når ikke alle familiens medlemmer får mulighet til å lære tegnspråk. (I Sverige har både hørende søsken av hørselshemmede barn, og hørende barn av døve og hørselshemmede voksne rett til tegnspråkopplæring.) Jeg ønsker at Oslo kommune skal opprette et tilbud om tegnspråkopplæring for hørende søsken til døve og hørselshemmede barn som har tegnspråk som (et av) sine språk, slik at Linea kan få lov til å "prate ordentlig med Vilma" - på begge hennes språk.