Båtboerhavn på Filipstad

I Oslo har det i lengre tid vært et miljø av båtboere, folk som bor hele året i båt. Dette miljøet var før samlet på Akerbrygge, men har etter at båthavnen her ble pusset opp vært mer spredt. De fleste som bor i båt bor i en havn der man leier båtplass av en kommersiell aktør. Dette da de færreste båtforeningene er åpne for fulltids beboere. Dette gjør at båtboerne er prisgitt markedet i en helt annen grad enn andre båteiere og at miljøet av båtboere blir mer ustabilt enn det ellers kunne ha vært. Tatt i betraktning mangelen på boliger i Oslo-området mener jeg at byen burde legge til rette for de som vil bo i båt. En båtboer havn er i motsetning til en vanlig fritidsbåthavn befolket hele året, og både på Akerbrygge og i flere storbyer i utlandet er båtboerhavnene en turistattraksjon i seg selv. En båtboer havn er ikke et dødt sted, selv ikke på vinterstid, men en liten bydel i seg selv. I forbindelse med Filipstad utbyggingen foreslår jeg derfor at bystyret stiller krav om at deler av sjøfronten skal åpnes opp for en båtboer forening med fastboende båtfolk. Dette vil skape liv og balanse i den nye bydelen og sørge for almen tilgang til vannet ved det at flytebrygger må anlegges og vedlikeholdes av foreningen. I og med at planene for utbyggingen ikke er klare vil den eksakte plasseringen av havnen heller ikke være gitt. Slik det ser ut i dag vil imidlertid både området innerst mot Tjuvholmen (på Filipstad siden) og området lengst ut mot Frognerstranda (bak moloen mot Frognerstranda Kro og Kongen Marina) egne seg for en båtboerforening.