Utbyggere ødelegger bokvaliteten i småhusområder for innbyggere i Drammen

Seneste medieoppslag i DT beskriver innbyggeres store fortvilelse når nærområdet forringes av omsøkt fortetting/utbygging som ikke har forankring i en helhetlig plan for området. Som ferske eksempler nevnes Tårnveien på Gulskogen, Finn Blackstads vei i Underlia og Claus Trondsens gate på  Bragernes. Den økende utbyggingen av  «eplehager» viser med all ønsket tydelighet at tragedien kan ramme hvem som helst, hvor som helst, og hvor hensynet til strøkets karakter og egenskaper blir fullstendig tilsidesatt til fordel for utbyggers ofte kyniske profittmotiv. Utbygger skal tross alt ikke bo der selv, og bryr seg lite om at det i mange tilfelle er naboen som ufrivillig blir påtvunget den største regningen. Likevel trenger Drammen utbyggere som kan bidra til fortetting. Det er også helt legitimt at utbyggere tjener penger på sin virksomhet. Det Drammen kommune imidlertid ikke har, er en småhusplan som regulerer og setter spesifikke retningslinjer ved fortetting. Et viktig mål med utarbeidelse av en småhusplan er å sikre at videre fortetting i Drammen utnytter arealressursene på best mulig måte, samtidig som utbygging skal ta tilstrekkelig hensyn til småhusområdenes spesielle arkitektoniske og miljømessige kvaliteter. Det er åpenbart at kommuneplanen (som ble vedtatt 5.10.2015 og gjelder for 2014-2036) alene ikke innehar gode nok retningslinjer som tilrettelegger for forutsigbarhet, ivaretakelse av strøkets karakter og nennsom behandling av terrenginngrep. Kommuneplanens bestemmelser i § 2.2 første ledd gir retningslinjer for tilpasning av nybygg: Nye bygninger og anlegg, samt endringer av eksisterende, skal utformes i samspill med omgivelsenes karakter og form. Bebyggelsen skal ha bygnings- former, volumer og materialvalg tilpasset omgivelsene, skal fremme gode gate- og uterom, og ta vare på og utvikle eksisterende vegetasjon og landskapsbilde. Det er liten tvil om at kommuneplanens generelle bestemmelser og praktisering ikke gir tilstrekkelig retningslinjer og forutsigbarhet, verken for utbygger eller innbygger. Praksis viser mangel på retningslinjer og mulighet for skjønn, med påfølgende klager som i sin tur beslaglegger betydelige ressurser i planavdelingen, høyere byggekostnader (kostnadsdrivende) for utbygger og liten forutsigbarhet for innbyggere. For eksemplets skyld nevnes Claus Trondsens gate 15-17 som er omkranset av bebyggelse i verneklasse A og B som starter sin historie helt fra slutten av 1800-tallet. Midt i dette kulturhistoriske episenteret ønsker utbygger at det åpnes for blokkbebyggelse og oppføring av townhouse, et groteskt eksempel på at kommuneplanen ikke innehar elementer av retningslinjer som danner grunnlag for å forhindre rasering av et områdets karakter og egenart. Og hvor er arkitektens profesjonsansvar? Det er ikke vanskelig å forstå innbyggernes store fortvilelse når man konstaterer at nærområdene fortettes med en smeltedigel av bebyggelse som ikke på noen måte harmonerer med omgivelsene. Det er også mye sant i ordtaket «det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse». De fleste har fått med seg utbyggings- prosjektet Øvre Storgate 45 - en nabos ensomme kamp mot kommunen som tross erkjennelse av saksbehandlingsfeil ikke har gitt noen konsekvenser for utbygger.  Dette m.f representerer dagens kaotiske og uryddige regime i Drammen som innbyggere, saksbehandlere og utbyggere skal forsøke å forholde seg til. Drammen trenger en småhusplan som byens innbyggere kan forholde seg til. Nye prosjekter som ikke er iverksatt må settes på vent inntil en slik plan foreligger. Praktisering av uklare retningslinjer og høy terskel for konsekvenstenkning påfører Drammen og dets innbyggere skader som fremstår som meningsløse og uopprettelige. I dette spillet mellom kommersielle krefter og byutvikling er alle tapere. STOPP UTBYGGING AV EPLEHAGER INNTIL SMÅHUSPLAN ER UTARBEIDET!