Forslag om utarbeidelse av «Bestemmelser for medvirkning i planprosesser for Oslo kommune»

Oslo

Álggahuvvon: 03.09.2018 bokte Christian Sømme
Maŋimuš beaivi, goas nama sáhttá čállit áššái: 03.10.2018

Forslag; Oslo kommune iverksetter utarbeidelse av «Bestemmelser for medvirkning i planprosesser for Oslo kommune». Arbeidet ledes av uavhengig konsulentmiljø som ikke selv har tatt posisjon mot medvirkning i kommunen. Organisasjoner, virksomheter og enkeltpersoner som er engasjert i byutvikling av Oslo involveres underveis for å gi innspill. UTDYPING AV FORSLAGET Plan- og bygningsetaten opererer i mange planprosesser på en måte hvor det er tvil om prosessene er innenfor Plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning. Norges hovedstad må gå foran med gode, demokratiske prosesser og bred involvering av befolkningen. Det kan ikke om og om igjen være et tvilsspørsmål om kommunens planmyndighet er innenfor lovverket for medvirkning i forbindelse med kommuneplaner, områdereguleringer, detaljreguleringer o.a. Medvirkning er en viktig, demokratisk prosess som både utnytter innbyggernes lokalkunnskap og skaper lokal tilhørighet i motsetning til fremmedgjøring. I dag bidrar Plan- og bygningsetaten til en polarisering mellom innbyggerne og Oslo kommune inkludert bystyrepolitikerne. Oslo trenger i stedet en kultur hvor innbyggerne jobber i fellesskap for å skape gode løsninger. Når det blir reist kritikk mot medvirkning før, under og etter planprosesser behandler Plan- og bygningsetaten ofte selv kritikken. I denne bukken og havresekkensituasjonen blir kritikken avvist og etaten mener at den er innenfor Plan- og bygningslovens bestemmelser om medvirkning. Det er derfor avgjørende å involvere eksterne, uavhengige miljøer for å få medvirkning tilbake på riktig spor. Dette gjelder også i utarbeidelse av bestemmelser for medvirkning. I Oslo er flere enkeltpersoner og organisasjoner utholdende over flere tiår og gir innspill basert på kompetanse om by- og stedsutvikling og medvirkning, uten å bli hørt. Det er viktig at disses kompetanse blir trukket inn i utarbeidelse av medvirkningsbestemmelsene. Arbeidet med bestemmelsene må tilrettelegges med høy grad av medvirkning. LES MER: www.skoyen.no/bestemmelser-medvirkning-oslo

364 bokte 300 Vuolláičállagat

Geahča vuolláičállagiid Dát ášši lea giddejuvvon iige dan sáhte šat vuolláičállit

Juoge dán ášši
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

Denne saken er avsluttet. Kommentarfeltet er derfor stengt for nye kommentarer.

2 kommentárat:

Marianne Storhaug

Gaskavahkku 05.09.2018

Erfaringene fra Smestad - en prosess byrådet beskriver som svært god - er at medvirkningen ikke er reell. De som er i mot målet om at Smestad skal bymessig utvikles, dvs at flere hundre eksisterende hjem rives for å bygge andre hjem i høyblokker, får ikke medvirke. Det er behov for helt andre mekanismer og rettigheter når det gjelder medvirkning i byutviklingssaker. Se artikkel i Dagsavisen: https://www.dagsavisen.no/nyemeninger/det-er-uakseptabelt-%C3%A5-rive-hjem-for-%C3%A5-bygge-hjem-1.1196528

Audun Engh

Vuossárga 03.09.2018

Det sentrale er at kommunen velger en type medvirkningsprosess som kan fungere på en forpliktende måte. Erfaringer tilsier at man bør satse på plansmier. Det er verksteder av 3-5 dagers varighet der alle aktører, fra beboere og velforeninger til utbyggere, offentlige etater og folkevalgte, sammen lager en plan for stedsutviklingen. Arkitekter og planleggere deltar også, og bistår til konkretiseringen av ulike alternativer og løsningene det etterhvert blir enighet om. Plansmier er basert på at hverken utbygger eller kommunen på forhånd skal lager et forslag, før de konsulterer befolkningen. Da er det erfaringsmessig nesten umulig å få til noe annet enn kosmetiske endringer. Hovedprinsippet med en plansmie er at den konkrete utformingen av et tettsted og nye bebyggelse gjøres under plansmien, slik at alle har et ord med i laget fra første stund. Senere kan fagfolkene kvalitetssikre forslaget, men de å ikke undergrave prinsippene det ble enighet om. Målet er å lage en konkret plan som alle eller nesten alle er enige om. Det betyr at alle må ta og gi. Men det er avgjørende at kommunen og utbyggere forplikter seg til å respektere utfallet av plansmien, og formaliserer utformingen man samles om i reguleringsbestemmelser og i lovpålagte kommunale planprosessene. Dessverre ser man i endel tilfeller at folk med makt ser sitt snitt til å parkere resultatet av plansmien, og heller lager sine egne forslag. Ca. 15 plansmier er gjennomført i norske kommuner, derav tre i Oslo (Majorstuen, Bjørvika og Filipstad. Plansmiene avholdt i Oslo er systematisk blitt undergravd av kommunale etater og Byrådet. Plansmien for Filipstad ble organisert av flere frivillige organisasjoner, mens kommunen og grunneierne holdt på med planlegging på bakrommet, i kjent stil. Vi arbeider fremdeles for å få plansmiens forslag til byplan for Filipstad fremlagt for de folkevalgte, slik at politikerne får reelle valgmuligheter. Et av målene for nye medvirkningsprosesser i Oslo bør være å få delegert ansvar for planlegging til bydelsutvalgene. Deretter kan bydelene arrangerer plansmier med bred medvirkning. Slike forpliktende og reelle medvirkningsprosesser bør også bli pålagt gjennom lovgivningen. Medvirkningen må få tydelige elementer av medbestemmelse, ellers blir det et narrespill. Les mer på www.plansmier.no . Nettside for Filipstadplanen: www.fjordbyparken.no