Krav om at Larvik kommunestyre ber Bane NOR om å utrede et tredje alternativ.
Larvik, Vestfold
Álggahuvvon: 20.12.2018 bokte Morten Bakkeli
Maŋimuš beaivi, goas nama sáhttá čállit áššái: 20.03.2019
Det er en sterk polarisering i Larvik nå mellom tilhengerne av Indre havn-alternativet og Kongegata-alternativet. Det er splittelser i syn innad i familier, partier og blant venner og naboer. Vi frykter at dette skaper sår, som det tar lang tid å lege.
Rune Høiseth er ordfører i en splittet kommune. Kommunestyrets vedtak i saken om framtidig jernbanestasjon kan ved høstens kommunevalg gi seg merkelige utslag i kumuleringer og hvilket parti man velger. Mange kan også velge å sitte hjemme. Selv om ordføreren ikke legger skjul på sine preferanser for Kongegata-alternativet, skal en ordfører virke samlende og ikke splittende. Vi er sikre på at de partiene og de representantene som kjemper for å få utredet et tredje alternativ, er de som kommer til å gjøre det best ved kommunevalget høsten 2019.
Vi har vanskeligheter med å tro at Bane NORs to alternativer er de eneste dugelige. Vi føler at Bane NOR stiller Larviks innbyggere et ultimatum og presser dem til å støtte et alternativ som de egentlig ikke liker.
Hvis ordføreren og hans kommunestyre-representanter virkelig hadde tenkt på innbyggernes beste, ville de lagt sine egne preferanser til side og arbeidet for en løsning som de fleste innbyggerne kunne støtte. Det betyr å ha bein i nesa og gjøre som Hamar kommunestyre: Der mente også Bane NOR at man hadde lagt fram de beste alternativene, men politikerne hadde is i magen og forkastet dem. Det betyr altså at Bane NOR ikke er ufeilbarlig. Bane NOR er så skråsikker på de to alternativene for Larvik er de beste, men det er når noen er skråsikre at man har grunn til å være skeptisk.
Vi vil også minne politikerne i Larvik om at Bane NORs forgjenger, NSB, beordret kommunestyret til å rive 1600-talls bygningen Smithegården i forbindelse med anleggelse av bredsporet jernbane i 1936. NSB tok feil. Smithegården hadde ikke behøvd å bli revet.
Bergeløkka-alternativet ble avvist av Bane NOR på folkemøtet, men jeg følte at begrunnelsen ikke kom så klart fram. Bane NOR skylder oss innbyggere i Larvik en god forklaring på hvorfor dette alternativet ble ansett som ubrukelig. Solhaug skriver at den ligger mindre sentralt til enn f.eks. Kongegata. Det skiller bare 390 meter mellom Bergeløkka og Kongegata i strak linje. Hvorfor disse få metrene gjør Bergeløkka mindre sentralt, vet vi ikke.
Vi vet at mange larvikinger kan samle seg om Bergeløkka-alternativet og Alfred Andersen-alternativet.
Prosjektlederen fortalte at Alfred Andersen-alternativet hadde de samme ulempene som Indre havn- og Kongegata-alternativene. Kanskje noen av de samme, men neppe alle, for jeg tror neppe at Alfred Andersen-alternativet fører til at eldre bygninger i Larvik sentrum blir revet. Hvorfor beholdt Bane NOR Indre Havn-alternativet og Kongegata-alternativet, men ikke Alfred Andersen-alternativet da ulempene var de samme? Hadde det ikke vært opp til oss innbyggere å bedømme dette, når vi blir invitert til å komme med innspill? En mann, Hasar, mente at Alfred Andersen-tomta kunne romme både jernbanestasjon, buss- og drosjeterminal samt en stor park. Han sa også at den lå sentralt til i forhold til Elveveien og ferjeterminalen. Hasar sa at mange av togpassasjerene skulle videre til Hirtshals. Han utelukket heller ikke at Strømstad-fergen om en del år kan bli flyttet fra Sandefjord til Larvik. Det er merkelig at en ferjeterminal og ikke en jernbanestasjon kan ligge litt utenfor sentrum.
Vi mener at hver stein bør bli snudd i denne saken. Jeg mener at ordfører og kommunestyre bør sende alternativene tilbake til Bane NOR og be om at man går tilbake til begynnelsen. Selv om det kanskje innebærer ett eller to års arbeid ekstra for Bane NORs folk, har dette betydning 100-200 år framover for Larvik. Hvis Bane NOR mener at man ikke evner å finne andre alternativer, burde man hente inn ny hjelp utenfra fra krefter som tidligere ikke har vært involvert i dette prosjektet. Det er mange selskaper i Norge med stor kompetanse på dette området.
Før i tiden kunne man kanskje unnskylde den uvettige raseringen av eldre bygninger med at det var en del av tidens ånd og at man dengang ikke visste bedre. I 2018 burde politikerne være såpass kjent med kulturvern og viktigheten av å bevare en bys historie at noe slikt burde ha vært unngått.
20 kommentárat:
Kristian Stensrud
Thomas Nilsson
Kristian Dolven Utklev
Stein Sjølyst
Tor Erik Rismyhr
Kathrine Hysing
Øystein Kristoffersen
Lars Gunnar Røed
Roar Danielsen
Mette Skjelbred Sannes .
Alf Gerhard Gundersen
Roy Thomas Johannessen
Jan Åge Hansen
Per Olav Svendsen
Morten Bakkeli
Morten Bakkeli
Thomas Berg
Erik Svensen
Hans boye
Reidar Nordby