Bokmål som hovedmål ved Julsundet skole

FØR DU SIGNERER DENNE KAMPANJEN, MÅ DU VERIFISERE AT DU HAR STEMMERETT VED JULSUNDET VALGKRETS! «Røysterett har alle som bur i det området i kommunen som soknar til skolen, jf. § 8-1, og som har røysterett etter valgloven § 2-2. Røysterett i høve til skriftleg opplæring har dessutan foreldre eller forsytar til barn på barnesteget ved skolen, utan omsyn til bustad eller statsborgarskap.» — Julsundet skole har i dag nynorsk som opplæringsmål. Det var pr. 01.10.2018 230 elever ved Julsundet skole.  164 av disse har valgt bokmål som opplæringsmål (71 %). Elevene er fordelt slik: 1.-7. klasse: Elever totalt:129 Bokmål: 96 (74,4 %) Nynorsk: 33 (25,6 %) 8.-10. klasse: (Elevene kan selv velge hvilken målform de vil ha) Elever totalt:101 Bokmål: 68 (67,3 %) Nynorsk: 33 (32,7 %) Utdrag fra opplæringsloven: «§ 2-5.Målformer i grunnskolen Kommunen gir forskrifter om kva målform som skal vere hovudmål i dei enkelte skolane. Hovudmålet skal nyttast i skriftleg opplæring og i skriftleg arbeid. Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv kva skriftleg hovudmålform dei vil bruke. I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Undervisningspersonalet og skoleleiinga skal likevel i størst mogleg grad ta omsyn til talemålet til elevane i ordval og uttrykksmåtar. Foreldra vel målform i lærebøkene til elevane til og med 7. årstrinnet. Frå og med 8. årstrinnet vel elevane sjølv. I norskopplæringa skal elevane ha lærebøker på hovudmålet. Når minst ti elevar på eitt av årstrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å tilhøre ei eiga elevgruppe. Retten gjeld så lenge det er minst seks elevar igjen i denne gruppa. Når elevane er spreidde på fleire skolar i kommunen, vedtek foreldra med vanleg fleirtal kva skole tilbodet skal givast ved. Elevar som blir overførte til ein ny skole med eit anna hovudmål enn det dei har hatt på årstrinna 1-4, har framleis rett til skriftleg opplæring på det opphavlege hovudmålet. Dei har rett til norskundervisning i eiga gruppe, uavhengig av kor mange dei er. Dei to siste åra i grunnskolen skal elevane ha opplæring i begge målformer. Departementet kan gi forskrifter om fritak frå opplæring i sidemålet for elevar som får særleg språkopplæring. I samband med skifte av hovudmål eller når eit fleirtal i kommunestyret eller minst 1/4 av dei røysteføre krev det, skal det haldast rådgjevande røysting. Røysterett har alle som bur i det området i kommunen som soknar til skolen, jf. § 8-1, og som har røysterett etter valgloven § 2-2. Røysterett i høve til skriftleg opplæring har dessutan foreldre eller forsytar til barn på barnesteget ved skolen, utan omsyn til bustad eller statsborgarskap. Departementet kan gi nærmare forskrifter.» Det må altså være 10 elever på et klassetrinn som ønsker bokmål for at de skal ha rett til å tilhøre en egen elevgruppe. I klassen som skal starte i 1. klasse ved Julsundet skole høsten 2019 er det 13 elever, hvorav 6 ønsker bokmål. De 6 som har søkt om bokmål har fått avslag på sine søknader. Den 11.06.2019 ble det avholdt et møte mellom kommunalsjef drift Jan Erik Hovdenak, rektor ved Julsundet skole Hanna Valved Korsvik og foreldre til nye førsteklassinger. På møtet ble vi informert om at dersom vi får underskrifter fra 25 % av de som har stemmerett i Julsundet valgkrets, skal det avholdes en rådgivende avstemming om hvilken målform som skal være hovedmål ved Julsundet skole. I 2017 var det 658 med stemmerett i Julsundet valgkrets, manntall vil bli oppdatert 30.06.2019. Man kan anta at antall med stemmerett har økt de siste to årene. Om det er 700 med stemmerett, trenger vi 175 signaturer for å få til en avstemning. PÅ JULSUNDET SKOLE HAR ET FLERTALL AV ELEVENE VALGT BOKMÅL. OM DU MENER AT JULSUNDET SKOLE BØR ENDRE HOVEDMÅL FRA NYNORSK TIL BOKMÅL, VÆR VENNLIG Å SIGNERE DENNE KAMPANJEN.