Nei til ny industri/containerhavn i Ånstadsjøen. Stopp reguleringsprosessen og ta ut området fra overordnet arealplan.
Sortland, Nordland
Álggahuvvon: 13.08.2023 bokte Vegard Stien Hagen
Maŋimuš beaivi, goas nama sáhttá čállit áššái: 13.02.2024
Det pågår nå en reguleringsprosess av området i Ånstadsjøen som i overordnet arealplan er avsatt til havneformål.
Bakgrunnen for dette er ønsket om å bygge industrihavn/containerhavn på 400 mål i Ånstadsjøen. Dagens terminalkai (hovedkai) på Sortland er til sammenligning 10,5 mål. Det er i forslaget til planprogram angitt utfylling opptil 430 meter ut i sjøen fra strandlinjen. Det er altså snakk om å legge igjen en betydelige del av Sortlandssundet på tvers.
Dette berører, i tillegg til oss som bor like ved bygrensen, hele Sortlands befolkning. En slik utfylling i sjøen vil sees og ikke minst høres fra store deler av Sortland by. Den vil medføre negative innvirkninger på både miljø og dyreliv i havet og på land, samt gi støyplager som vil strekke seg mange km i alle retninger til alle døgnets tider. Vi snakker om kontinuerlig støy fra havneanlegg og containerskip som vil jobbe dag og natt, for havneindustri tar ikke hensyn til fridager, nattero eller røddager. For å utdype kort snakker man om både slagstøy (fra lossing og stabling av containere), samt lavfrekvent støy fra motorer til båtene som ligger ved havn. Sistnevnte har vist seg å være svært plagsom på lang avstand. Begge disse støytypene høres mange kilometer i alle retninger og vil kunne medføre redusert livskvalitet og helseplager for innbyggerne i Sortland kommune.
Erfaringer fra andre byer som har fått industrihavn viser store støyplager for befolkningen i et stort område rundt, og enkelte steder har byen til slutt måttet flytte industrihavnen til et mer egnet sted, langt unna befolkning. Det har ikke vært mulig å drive døgnkontinuerlig drift i henhold til gjeldende forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) og de støykrav som fastsettes der.
En forsøker nå på verdensbasis å stanse naturødeleggelser og utrydding av dyre- og fuglearter. Eksempel på dette er FN`s bærekraftmål og FNs naturavtale (Kunming Montreal avtalen) som kom i desember -22. Denne har som mål å stanse og reversere tap av natur, og gi oss mer natur, innen 2030.
Nå utredes det som vil bli den mest omfattende og største utbyggingen Sortland kommune har gjennomført i den senere tid. Nå skal vi fylle det fine Sortlandssundet vårt med sprengstein for å anlegge en gigantisk industrihavn som vil ødelegge alt liv i et mangfoldig økosystem til land og til havs. Og dette vil gi store negative ringvirkninger.
Vesterålen preges av fjorder, fjell og vakre naturområder. Møtet mellom hav og land er hovedessensen i byen vår. Dette vil vi skal bestå. Vi vil ikke identifisere oss som en grå industriby. Vi vil ikke bytte frisk natur med et artsmangfold ut med frysecontainere som gjerne er stablet 5-6 i høyden. Om man anlegger industrihavn i Ånstadsjøen vil radiusen hvor dyreliv fordrives fra bykjernen atter en gang øke, og et nytt økosystem og artsmangfold vil bli ødelagt. Fuglelivet ved Ånstadsjøen vil bli utryddet og dette inkluderer blant annet flere rødlistede fuglearter i kategorien kritisk truet og sterkt truet.
Vår bekymring er at ingen forstår konsekvensen av hva dette vil innebære for Sortland by, og at til og med politikerne ikke forstår hva langtidskonsekvensene vil bli. Vi snakker om en gigantisk industrihavn som er 40 ganger så stor som dagens havn og som vil tiltrekke seg enorme lasteskip fylt med containere fra hele verden. Alt dette midt i Sortlandssundet.
Alle store containerskip som seiler i dag forbrenner tungolje. Dette drivstoffet er billig, og fører til store utslipp av klimagasser, partikkelutslipp, nitrogenoksider (NOx) og svoveloksider (SOx). Når containerskip blir liggende mange timer med motorene i gang ved lasting og lossing er dette et stort problem for nærmiljøet. Det har vist seg at selv om det er etablert tilbud om landstrøm, så er det bare et fåtall containerfartøyer som kan nyttiggjøre seg av dette og de fleste skipene blir derfor liggende med motorene i gang når de ligger til havn for å ha nok strøm om bord. I tillegg har ballastvann fra skip blitt anerkjent som en av de viktigste faktorer for forflytting av fremmede marine organismer rundt om i verden. Ballastvann pumpes inn i kystnære havneområder og transporteres med skipet til neste anløpshavn der vannet kan slippes ut eller byttes. Når ballastvannet tømmes i en havn eller i et kystområde, kan organismene i vannet etablere seg i det nye miljøet og ødelegge det lokale plante- og dyrelivet. Det er anslagsvis 7000 arter underveis i skips ballastvanntanker til enhver tid. Resultatet kan bli massiv utryddelse av livet i Sortlandssundet. Introduksjoner av fremmede arter ansees som en av de største truslene mot det marine biologiske mangfoldet. Slike invasjoner kan føre til dramatiske endringer i næringskjeder, sykdomsutbrudd og utryddelse av arter. Skip i dag er raske, og det øker også sjansen for overlevelse av arter som befinner seg i ballastvannet.
Vi sier nei til industrihavn/containerhavn i Ånstadsjøen og ber med dette om at kommunestyret i Sortland stopper reguleringsprosessen og tar ut områdene H31 og H32 i Kommuneplanens arealdel 2017-2028.
Eai leat kommentárat.