-"Eidsvoll kommune bør avvikle etterlønn og sluttvederlag i administrasjonen og fastsette at alle lederkontrakter kun følger ordinær oppsigelsestid – slik vanlige innbyggere og ansatte må gjøre"- Vi ber kommunestyret i Eidsvoll kommune fatter vedtak om at: Eidsvoll kommune skal 1- Avslutte/reforhandle nåværende, og 2- Ikke inngå fremditige arbeidsavtaler, som gir rett til etterlønn eller særskilte sluttvederlag, utover ordinær oppsigelsestid etter arbeidsmiljøloven og tariffavtale. Dette skal gjelde alle administrative lederstillinger, inkludert – men ikke begrenset til – kommunedirektør, kommunalsjefer og øvrig toppledelse. Kommunestyret skal vedta tydelige og bindende retningslinjer som sikrer at: -Offentlige midler ikke benyttes til særfordeler som går utover det vanlige innbyggere og øvrige ansatte har rett til fremtidige kontrakter bygger på likhetsprinsippet, økonomisk nøkternhet og tillit til forvaltningen. Retningslinjene skal gjelde spesielt fremtidige ansettelser og kontraktsfornyelser, men også forplikte kommunen til å reforhandle eksisterende kontrakter med samme vilkår, som et felles bidrag til å bedre en kommunal økonomi de selv har og har hatt ansvaret for. Begrunnelse a) Økonomisk situasjon i Eidsvoll kommune: Eidsvoll kommune er i en dokumentert krevende økonomisk situasjon. Kommunens årsregnskap for 2024 viser et stort og uakseptabelt negativt driftsresultat (på –83 millioner kroner?), betydelig svakere enn både opprinnelig og revidert budsjett. Kommunen har i samme periode brukt rundt 100 millioner(?) kroner av disposisjonsfondet, tilsvarende omtrent en fjerdedel av fondet ved årets start. [eidsvoll.kommune.no] Kommunens egne styringsdokumenter og politiske uttalelser peker på behov for: -Kutt i tjenestetilbud -Effektivisering -Økonomisk disiplin i hele organisasjonen I en slik situasjon mener vi det er uforsvarlig og urimelig at kommunen binder seg til ordninger som gir enkeltansatte mange måneders lønn uten arbeidsplikt, spesielt når man ser økningen i antall lederstillinger i kommunen, på det innbyggere ser på som unødvendige områder og i en uforholdsmessig uforsvarlig andel ift ansatte de skal lede. b) Likhetsprinsippet og tillit Vanlige innbyggere i Eidsvoll: - Mottar ikke etterlønn ved oppsigelse - Må forholde seg til dagpenger, arbeidsplikt og strenge vilkår ved tap av arbeid Når ansatte i administrasjonen gis vesentlig bedre vilkår enn de som finansierer kommunen gjennom skatter og avgifter, oppstår et demokratisk og etisk problem. Dette bryter med det grunnleggende likhetsprinsippet som offentlig forvaltning skal bygge på, og bidrar til å svekke tilliten mellom innbyggerne og kommuneorganisasjonen. c) Nasjonal kritikk av etterlønn og særordninger Riksrevisjonen har ved flere anledninger rettet kraftig kritikk mot bruk og forvaltning av etterlønn i offentlig sektor, og pekt på at slike ordninger: - Svekker tillit - Er dårlig begrunnet - Mangler tilstrekkelig kontroll Mediedekninger har vist at kommuner står fritt til å gi etterlønn til toppledere, ofte i størrelsesorden 6–12 måneder, uten at dette er lovpålagt. Dette understreker at; Etterlønn er et valg – ikke en nødvendighet. d) Kommunestyrets fulle handlingsrom Kommuneloven § 13‑1 fastslår at kommunestyret selv har ansvar for ansettelse og fastsetting av arbeidsvilkår for kommunedirektøren, og står dermed også fritt til å fastsette strengere, mer nøkterne og mer rettferdige rammer for fremtidige kontrakter. Det samme gjelder øvrige lederstillinger gjennom kommunens arbeidsgiverpolitikk. 3. Avslutning Dette innbyggerinitiativet retter seg ikke mot enkeltpersoner, men mot en systemisk praksis som oppleves som urimelig, kostnadsdrivende og tillitssvekkende. Vi ber kommunestyret i Eidsvoll: - Ta et prinsipielt standpunkt - Vise økonomisk og etisk lederskap - Sørge for at kommunens ansatte ikke gis særprivilegier som innbyggerne selv ikke har. 4. Krav om behandling I henhold til kommuneloven § 12‑1 anmodes det om at forslaget behandles av kommunestyret innen lovens frist på seks måneder etter at tilstrekkelig antall underskrifter foreligger.