Bevaring av samfunnshuset Lambertseter gård
Oslo
Álggahuvvon: 17.08.2015 bokte Lambertseter gård
Maŋimuš beaivi, goas nama sáhttá čállit áššái: 17.09.2015
Stopp byrådets ”struping” av samfunnshuset Lambertseter gård !
Rimelig leie av forenings-og samfunnhus er en kommunal tjenesteyting i Oslo som i landet for øvrig.
En tilnærmet likestilling med idrettslivet var målsettingen da bystyret vedtok at Lambertseter gård skulle bli et hus for foreningsliv.
Det var bakgrunnen da ordfører Rolf Stranger, etter at et enstemmig bystyre hadde bestemt det, heiste flagget utenfor Lambertseter gård første gang 4. juni 1958 og erklærte samfunnshuset for åpnet.
Våningshuset til gården var ombygd innvendig for å legges til rette for forenings-og kulturliv.
Kommunen ga da huset uten å måtte betale husleie og kommunale avgifter til 24 foreninger som opprettet Foreningen for Lambertseter gård, som fra da av har stått for drift, fornyelser og vedlikehold, både inn-og utvendig i 57 år.
Det var kommunens vilkår at forenings-og kulturlivet skulle betale lavest mulig leie for å benytte huset, og at de skulle ha prioritet til å få leie i stedet for private selskaper. Prioriteten har stått i vedtektene siden foreningen ble stiftet i 1957. Foreningen har nå 27 medlemmer og det nevnes at blant dem er en sjakklubb med både senior og barn/ungdomsavdeling, et husflidslag, det lokale historielaget, flere humanitære og politiske foreninger, to bridgeklubber og flere andre. Også skolekoret og andre kor som har huskonserter er medlemmer. De opptar 70% av kapasiteten i huset med virksomhet som gir et yrende liv uken gjennom, men leiesatsene er så lave at utleie til foreningslivet, en musikkskole og to kunstmaleskoler bare står for 30% av leieinntektene.
Resten av inntektene er fra selskapslivet der jubileumsfeiring, navnefester, konfirmasjons-og dåpsselskaper, samt at det svært ofte er minnesamvær på gården etter bisettelser, er det som oftest foregår. Slik ønsker foreningen å leie ut den bevaringsverdige bygningen, og det er et mål å gjøre det til ”folkelige” utleiepriser.
Fra å hatt 0 i husleie og ikke bli belastet kommunale avgifter slo så byrådspolitikken inn fra 2009. Det ble 80.000 i husleie, men det skal bli verre. Nå i juli 2015 kom et kontraktstilbud som baserer seg på en politikk der det heter at Lambertseter gård og andre kommunale eiendommer med tilsvarende aktiviteter skal betale markedsleie, nærmere definert som ”den høyeste leiepris som markedet vil betale”. Husleien som tilbys er å gå fra 0 som det var i de første 51 år, via kr. 80.000 i 2009 til at det nå i 2015 skal bli en totalkostnad på de områdene Oslo kommune er involvert i på kr. 260.000, altså en tredobling fra 2009 når også kommunale avgifter kommer til og foreningen selv pålegges å gjøre avtale og betale et snøryddingsfirma.
Det er et nytt ansvar som blir pålagt. Byrådet definerer gården som et næringsbygg i kontrakten og da vil det også bli skatt på eiendom, sier kontrakten.
Helt uhørt for et ikke-kommersielt drevet samfunnshus !
Det ofte fremholdte argumentet om at i ny kontrakt sies det at utvendig vedlikehold blir overtatt av EBY, holder ikke. Kommunen har uttrykt at vedlikeholdet både inn-og utvendig er tilfredsstillende. Da kan ikke kostnadsøkningen koples til at EBY skal overta det utvendige vedlikeholdet. EBY sier jo at det er tilfredsstillende vedlikehold. Og slik er det både fordi foreningen driver et bevaringsverdig hus som iflg Byantikvaren, et hus som er selve smykket” på Lambertseter. Foreningen vet også at det er nødvendig å drive godt vedlikehold når noe som er en utleiebygning ikke skal forfalle. Derfor må foreningen ha vedlikeholdet selv slik de har hatt i 57 år !
Foreningen for Lambertseter gård har lenge sett hvilken politikk som gjelder i Oslo siden de fikk husleie første gang i 2009, og iverksatte i 2013 det første innbyggerinitiativ som ba om at gården må å komme over i et nytt kontraktsforhold med Kulturetaten i stedet for den mer næringsorienterte Eiendoms-og byutviklingsetaten som er politisk underlagt byråd Bård Folke Fredriksen. Men det har vist seg at det forrige innbyggerinitiativet satset for ensidig på det.
Vi nådde ikke frem og byråd for byutvikling har bidratt til det ved å erklære at Lambertseter gård ikke ”er kulturell nok”.
Et vell av forenings-og kulturliv som gården har er ikke nok i byrådens øyne sammenlignet med en annen fredet kommunal bygning, selv om slike forhold ikke har det minste med driftsutgiftene å gjøre. Byrådet mener dessuten at Lambertseter gård ikke fortjener noen form for kulturbevilgninger, og situasjonen er at når det iht. foreningens vedtekter ikke kan tas sikte på å ”fryse ut” det leieprioriterte foreningslivet ved å heve prisene voldsomt Driften kan etter å ha blitt påtvunget det nye kostnadsnivået i ny kontrakt med markedsleie bare drive til pengene i kassa tar slutt.
Derfor krever vi at Oslo kommune sikrer Lambertseter gård et leienivå som dagens brukere kan leve med.
VI OPPFORDRER BYENS BEFOLKNING TIL Å SIGNERE INNBYGGERINITIATIVET MED DET MÅL AT LAMBERTSETER GÅRD KAN FÅ DE ØKONOMISKE VILKÅR FRA OSLO KOMMUNE SOM FORENINGS-OG KULTURLIV KAN MAKTE. BYSTYRET SKAL AVGJØRE SAKEN, IKKE EN KOMITÊ.
11 kommentárat:
Kai Adelsøn og Ivar Sekne
Lambertseter skoles FAU
Willy Klein
Jens Petter Homleid
Knut Hedemann
Evelyn Faugli
Jon Nordberg/ Nordstrand Venstre
Oddvar Aasen
Asbjørg Javnes Lyngtveit
anita haugen
Ann Nordal