Meny Søk
1 Beskriv din sak
2 Samle underskrifter
3 Få saken vurdert

    Redusert tilbud om helsetjenester utenfor sykehus i Østfold

    Østfold
    Redusert tilbud om helsetjenester utenfor sykehus i Østfold
    Opprettet: 02.03.2018 av Ann-Chatrin Leonardsen
    Sluttdato for signering: 02.04.2018
    Liggetiden i sykehus reduseres, og stadig flere oppgaver flyttes fra spesialist- til primærhelsetjenesten. Pasienter kan nå for eksempel legges inn akutt i kommunen, på såkalte KAD (kommunale akutte døgnplasser) eller Helsehus. Dette betyr at pasienter i kommunehelsetjenesten er stadig sykere, og forverringer kan komme raskt. Presset på de ordinære ambulansene i Østfold er stort, med et stadig økende antall utrykninger. Dette har blant annet medført overgang fra døgnvakter til vanlig turnusarbeid for ansatte på ambulansen. Nasjonalt foregår en opptrapping av akutte helsetjenester utenfor sykehus, blant annet med nyopprettede legebiler eller biler for paramedics.  Akuttbil tilegnet utrykning med anestesisykepleier ble opprettet etter nedleggelse av flere av fylkets akuttmottak på 90-tallet. Tanken var at anestesisykepleier skulle rykke ut til de mest akutt, kritisk syke, for at spesialisert kompetanse (for eksempel luftveishåndtering og innleggelse av venekatetre) kunne starte opp behandling på et så tidlig tidspunkt som mulig. Gjennom det siste tiåret har dette tilbudet vært opp til vurdering gjentatte ganger- på bakgrunn av et behov for å spare penger.  I 2014 var saken igjen aktuell.  Leder for prehospitale tjenester hevdet at Østfold var det eneste sykehuset i Helse Sør-Øst som fortsatt har en akuttbil, og at ”de andre har med seg anestesisykepleier i ambulansen i de tilfellene hvor det er behov for anestesi. Vi ser at ordningen fungerer bra ved de andre sykehusene, så østfoldingene vil ikke få noe dårligere tilbud enn i dag dersom akuttbilen skulle forsvinne”. Administerende direktør i Sykehuset Østfold besluttet første halvår 2015 å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere fremtidig drift av akuttbilen. Konklusjonen i vurderingene som ble gjort ble avgitt av en enstemmig arbeidsgruppe:  • Dedikert akuttbil opprettholdes som i dag  • I tillegg bør det startes et arbeid med sikte på å utvide samarbeidet (begge veier) mellom prehospitale tjenester og anestesiavdelingen  Anbefalingen baserte seg i hovedsak på to hovedelementer:  • Erfaringer med eksisterende ordning – hvor det bl.a. ble tatt utgangspunkt i de data man hadde for bruk av akuttbilen  • Føringer som gis i det arbeidet som pågår nasjonalt og regionalt  Gruppa påpekte også at: ”Til tross for at virksomheten med en dedikert akuttbil krever egne ressurser knyttet til årsverk/ drift, er arbeidsgruppa av den oppfatning at en svekkelse i nåværende ordning vil bety et markant skritt tilbake i det gode prehospitale arbeidet som er etablert i Østfold. Arbeid som pågår nasjonalt og regionalt peker i retning av en større satsning på dette området. SØ vil derfor både på kort og lengre sikt miste terreng, og risikere større utfordringer både faglig og økonomisk dersom akuttbilen legges ned nå og anestesipersonell må fraktes ut med ordinær ambulanse”.  Etter dette prosjektarbeidet ble det også gjennomført en risikovurdering – men deltagere fra anestesiavdeling, samt medisinsk ansvarlig lege prehospital tjeneste var ikke involvert i denne. Risikovurderingen kan anses problematisk på flere punkter: 1) Risikovurderingen inneholdt en sannsynlighets og konsekvensskala - samt en beskrivelse av hva risiko er, som utgjør 3 sider av rapporten på 6 sider. Den viste forøvrig til liten sammenheng mellom tiltak, risiko ved iverksettelse og konsekvens av risiko ifht vurdering i risikomatrise. Det ble ikke gjennomført noen risikovurdering konkret for pasientene som følge av at akuttbil fjernes. 2) Brukerorganisasjoner ble ikke involvert i risikovurderingen  3) ADMS (administrativt samarbeidsutvalg) ble kun informert, men deltok ikke i reelle diskusjoner eller i risikovurderingen 4) Det hevdes at SØ er et av få foretak som har en slik tilleggsressurs. Dette er direkte feil, idet flere av landets helseforetak har slike ”akuttbiler”, men de har andre navn på ressursen 5) Risikovurderingen fremhevet også at: SØ har også tilgang på ressurser gjennom redningshelikopter og ”legebil” ved Moss Lufthavn Rygge og luftambulanser fra Lørenskog ved akutte hendelser. Men: Redningshelikopter kan ikke alltid lande, og dette er ressurser som skal dekke større områder. Redningshelikopter ligger under Hovedredningsentralen (HRS), og har som første formål å drive med søk og redning, de har ikke prioritet på å bistå med legebil, dette kan sjekkes ved kontakt med HRS. De bistår ved anledning i kjøreavstand 15 min fra flybase på Rygge. Luftambulansene på Lørenskog er gode samarbeidspartnere anestesisykepleiere på dagens akuttbil støtter seg til når de har kapasitet og det er flyvær. De benyttes til en viss grad, men dekker et større område og et stort befolkningsgrunnlag utover Østfolds grenser. Det mest oppsiktsvekkende er at man i følgeskriv til risikovurderingen konkluderte med INGEN konsekvenser for pasient!  Til tross for helsetjenestens utvikling, med økende pasientantall, større andel ”sykere” mennesker, et sykehus som er bygget for lite og endret oppgavefordeling mellom primær- og spesialisthelsetjeneste vedtok sykehusledermøtet 8.november 2016 å legge ned ordningen med akuttbil prehospital avdeling. Klinikksjef for akuttmedisin gikk da ut og hevdet at dette ikke skulle gå ut over tjenestene til befolkningen- og dette var også en forutsetning fra sykehusets styre. Etter denne beslutningen, som trådte i kraft fra 02.01.17, ble løsningen at anestesipersonell skulle kjøres ut med nærmeste ledige ambulanse. Det forelå ingen kjent plan om å evaluere denne endringen.  Anestesiavdelingen har siden april 2015 registrert antall utrykninger og alvorlighetsgraden av disse. Fra 2015 til desember 2016 reiste anestesisykepleier ut i gjennomsnitt 97 ganger pr. mnd. Fra og med januar til april 2017 har dette sunket til ca. 44 turer pr. mnd. Dette er en nedgang på opp mot 60%. Prehospital avdeling har fra 2009 og frem til dags dato hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 1570 oppdrag pr år. Disse tallene kommer helt tydelig fram fra rapporteringsprogrammet BLIKSUND WEB, som har vært benyttet siden 2009. Etter januar 2017 har det også blitt etablert MAT-team (Medisinsk Akutt Team) på sykehuset på bakgrunn av at akuttmottaket i økende grad mottar flere dårlige pasienter, noe som krever et styrket mottaksteam her. Hos disse pasientene ble det tidligere startet behandling av blant annet anestesisykepleier i god tid før de ankom sykehus- et tilbud som faller bort når ikke anestesisykepleier kalles ut (aktuelle tall kan forelegges på etterspørsel).  LHL (landsforeningen for hjerte- og lungesyke) skrev i et brev til sykehusstyret i juni 2017: ”Hvert år behandles en av seks personer i Norge for hjerte-, kar- eller lungesykdom. I LHL jobber vi for å minske sjansen for at befolkningen skal bli syk, og øke sjansen for at det skal gå bra dersom en blir syk. Med en befolkning på om lag 300.000 i Østfold er behovet for behandling på ca. 50.000 pasienter. Hvor mange av disse som har behov for akuttbilen vet vi ikke, men alt tyder på at ledelsen ved sykehuset ikke har tatt dette inn over seg. Sykehuset sparer kun 3,2 mil ved å la akuttbilen stå. Hvordan verdsetter ledelsen et menneskeliv?” Videre påpekes at ” Kartlegginger basert på SSBs nyeste oversikt gjennomført av LHL og Ambulanseforbundet viser at antall ambulanser har sunket med 14 prosent siden 2002, samtidig som folketallet i Norge har økt med 14 prosent i samme tidsperiode. I løpet av disse 15 årene har også oppdragsmengden for ambulansetjenesten i Norge økt med 46 prosent. Akuttmottaket mottar i økende grad flere dårlige pasienter, noe som krever et styrket mottaks-team i akuttmottaket. Pasientene fikk tidligere, da det eksisterte kriterier for utkall, startet behandling av blant annet anestesisykepleier i god tid før de ankom sykehus. Det er en utvikling som er meget skuffende for vår pasientorganisasjon”. Dette betyr etter vår mening at tilbudet til befolkningen ER redusert, uten at noen holdes ansvarlig for dette.  LHL Østfold etterspurte en tilbakemelding og en redegjørelse fra sykehusledelsen på hva som har skjedd og ikke minst hvilke konsekvenser fjerningen av akuttbilen har ført til siden 1. januar i år: Har denne nedskjæringen vært rett? Har det vært ubetydelige konsekvenser? Hvor mange pasienter har fått hjelp for sent? Mener fortsatt klinikksjef at nedskjæringen har hatt ubetydelige konsekvenser? Hvordan beregner ledelsen ved sykehuset verdien av et menneskeliv?   Så vidt oss bekjent er dette ubesvarte spørsmål. Vi ønsker at man tar tak i forholdene på et politisk nivå, og kommer med snarlig svar på til befolkningen i Østfold. Vi ønsker at politikerne engasjerer seg i den nedadgående tendensen i prehospital tjeneste, og setter trykk på at kvaliteten skal holdes best mulig- ikke bare ”god nok”!
    524 av 500 underskrifter
    Se underskrifter Denne saken er lukket og kan ikke skrives under på lenger

    14 kommentarer:

    Hvilken arroganse - og folk er søvngjengere....

    Mandag 12.03.2018
    Vi har i alle år forsøkt å få kvalitet og sikkerhet i helsetjenestene for folket. Nå har det plutselig blitt legalt for et styre - i det lukkede rom - å ødelegge de tilbud som virkelig kan spare liv og lidelse. DET ER FOR ARROGANT ! Jeg håper inderlig at de gode initiativtagere ikke tar "froskelkommentatorene" alvorlig. Denne saken trenger å komme på topp - den gjelder oss alle ! Alle gode krefter - samles i flokk. Hans Omberg, Helsepartiet Østfold.

    Gunnar Elseth

    Lørdag 10.03.2018
    Det er jo på tida at befolkningen får sannheten om svekket beredskap etter nedleggelsen.

    Ann-Chatrin Leonardsen

    Onsdag 07.03.2018
    Tilsvar til Jan Stein: dette handler ikke om utrykningspersonalets kompetanse! Det handler om en ekstra ressurs som ble fjernet- uten involvering av brukere( bryter prinsipp for brukermedvirkning), og plan for evaluering. Andre steder i Norge opprettes slike akuttbiler- bemannet med ulikt personell! Det prehospitale pasientgrunnlaget er i endring- eldre/sykere, desentraliserte akutte tilbud og for små sykehus. Under slike forhold bør vel ambulanse ressurser styrkes- ikke kuttes?

    Jan Stein

    Tirsdag 06.03.2018
    Hei! Jeg er litt nysgjerrig på hva slags behandling anestesisykepleiere kan tilby som ikke ambulansearbeidere eller paramedics kan gi.

    Jan Stein

    Tirsdag 06.03.2018
    Hei! Jeg er litt nysgjerrig på hva slags behandling anestesisykepleiere kan tilby som ikke ambulansearbeidere eller paramedics kan gi.

    Ann-Chatrin Leonardsen

    Tirsdag 06.03.2018
    Tilsvar til Marius B Dette innlegget er lagt inn fra ALNSF-landsgruppen av anestesisykepleiere i norsk sykepleierforbund. Dessverre kom mitt navn opp på saken siden jeg la den inn. Men: dette er en sak jeg absolutt kan påstå jeg ville kunne lagt inn også som privatperson, med bakgrunn av saker i media samt styredokumenter fra Sykehuset Østfold- som jo er offentlige. Her er det fjernet en ekstra ressurs, med løfte om at dette ikke fikk negative konsekvenser for befolkningen. MEN- det er ikke planlagt eller gjennomført noen evaluering av tiltaket. Tall viser at nedgang i utrykning med anestesisykepleier er redusert med 60% (tall kan fremvises). DET VIKTIGE HER ER IKKE (!!!) HVEM SOM RYKKER UT! Kjernen er at sykehuset la ned et tilbud med løfte om "ingen konsekvens"- det har hatt en konsekvens, og hvem svarer for dette? Så kan diskusjonene selvsagt føres ifht OM man skal ha akuttbil/legebil/paramedic bil,,, Eller om beredskapen generelt skal økes? Uansett er tilbud om dedikert "legebil/paramedic" opptrappende nasjonalt- med ulik bemanning: noen har leger, noen paramedics, noen anestesisykepleier. DETTE ER IKKE FOKUS! Så jeg er ikke villig til å la denne saken handle om profesjon! Dette handler om et tilbud som er tatt bort- med et løfte som er brutt- uten at noen må stå til ansvar for dette. Det skal også sies at jeg har fått innspill fra både legegruppen og ambulansepersonell (med ulike bakgrunn) som støtter dette: beredskapen kan med fordel ettergås på politisk nivå! Jeg tenker det er viktig for alle de involverte gruppene å nå stå sammen- slik at man på politisk nivå kan vurdere beredskapen (er det nok ambulanser? Er det ok å sette ambulanser ut av drift istedenfor å gå overtid?) Så Marius: jeg er takknemlig om du etter dette anser saken som "støtteverdig", og at du også vil dele den med oppfordring om signering blant dine kollegaer!

    Hvem er "oss" og "vi"? - av Marius Bjørndale, ambulansearbeider i SØ

    Tirsdag 06.03.2018
    Det kommer litt dårlig frem i teksten hvem som står bak denne underskriftskampanjen. Det står navnet på en «privatperson» under "opprettet av", men mot slutten av teksten kan det oppfattes som om LHL står bak. Det skrives konsekvent i flertall, så det virker som om dette ikke er initiativ fra en enkeltperson. Så i mine øyne ville det vært flott om det kom frem hvem som står bak dette initiativet slik at diskusjonen i fagmiljøet ikke vil avspore til rykter om rolleblanding og profesjonskamp. Videre mener jeg det i innledningen skapes et inntrykk av ønske om et løft for prehospital tjenester i Sykehuset Østfold på generelt grunnlag, men etterhvert som jeg leser får jeg en følelse av at dette i større grad dreier seg om en omkamp mot nedleggelse av akuttbilen til utkjøring av anestesisykepleier. En presisering av ønsket effekt og hvilke konkrete punkter som skal løftes til politisk nivå ville gjort det lettere for meg å ta standpunkt til om jeg skal skrive under eller ikke. I siste avsnitt skriver dere, sitat: "Vi ønsker at politikerne engasjerer seg i den nedadgående tendensen i prehospital tjeneste, og setter trykk på at kvaliteten skal holdes best mulig- ikke bare ”god nok”!" Sitat slutt. Jeg mener at noen viktige momenter og refleksjoner her er utelatt og at dette utsagnet er unødvendig negativt og på feil grunnlag kan skape bekymring hos befolkningen i Østfold! Sykehuset har siden 2005 kjøpt studiet "Paramedic - videreutdanning (60Sp)" av Høgskolen i Østfold og cirka 80-90 ansatte i ambulansetjenesten Østfold har gjennomført denne utdanningen til nå. I år er kullet rekordstort og det er 26 av studentene som har sitt daglige virke i ambulansetjenesten til Sykehuset Østfold. Dette er en utdanning som krever at man innehar autorisasjon som ambulansearbeider og at man har jobbet 2år etter autorisasjon før man tas opp til studiet.

Videre er det første kullet med studenter ved bachelorstudiet i «Prehospitalt arbeid - Paramedic» ferdig utdannet ved OsloMet og flere høgskoler og universiteter har nå startet tilsvarende studier. Meg bekjent jobbes det også med oppstart av en slik bachelorutdanning ved Høgskolen i Østfold. Det skal også nevnes at mange ansatte i ambulansetjenesten har tatt utdanning som sykepleiere og spesialsykepleiere i tillegg til fagutdanningen som ambulansearbeider. Det er nå også opprettet Europas første Masterutdanning i prehospital akuttmedisin ved Universitet i Stavanger, her er en fra ambulansetjenesten i Østfold student på første kullet. 

Vi som jobber i ambulansetjenesten er også en av få profesjoner i sykehuset som årlig testes og re-sertifiseres innen medisinske og operative prosedyrer, en ordning som senest i år er videreutviklet og optimalisert. Østfold er også så heldige at vi har «slagbil prosjektet» til Norsk Luftambulanse her i fylket, denne bilen er når den er i tjeneste bemannet med anestesilege, paramedic og ambulansearbeider med sykepleier utdanning. I tillegg til selve bilen er flere på ordinære ambulanser utdannet til å ta blodprøver prehospitalt som et ledd i forskningen på om det kan finnes markører i blodet som kan påvise hjerneslag. Videre må det nevnes at beredskapen ved luftambulansebasen på Lørenskog økes igjen fra sommeren 2018, en tjeneste som så absolutt bidrar til at Østfold sin befolkning får profesjonell hjelp ved akutt sykdom og alvorlige ulykker. Basert på overnevnte vil jeg hevde det er en sannhet med modifikasjoner at det er en nedadgående tendens i prehospital tjenester og at «godt nok» er det som er gjeldene standard. Mitt inntrykk er at de prehospitale tjenestene er i en rasende utvikling og at den faglige utviklingen og -kompetansen aldri har vært høyere, men vi kan selvfølgelig alltid ønske oss flere ambulanser og bedre beredskap. Så mitt budskap er at jeg gjerne støtter et initiativ til en eller flere akuttbiler og/eller flere ambulanser. Så kan utredning/diskusjonen rundt bemanning og innhold komme som en del av prosjektet/innføringen. Men frem til det er avklart hva som er intensjonen med kampanjen og hvem som står bak, så velger jeg å holde tilbake underskriften min. Marius Bjørndalen Ambulansearbeider

    Anita Pedersen

    Mandag 05.03.2018
    NEI til fjerning av akuttbil

    Roger Pedersen

    Mandag 05.03.2018
    Nei til fjerning av akuttbil

    Jørgen Olsen

    Mandag 05.03.2018
    Utrolig engasjement. Flott at dere skriver under og bryr dere :)

    Nei til fjerning av akuttbil!

    Søndag 04.03.2018
    Nei til fjerning av akuttbil. Mvh Dag Atle Brest

    Madelen johansen

    Søndag 04.03.2018
    Absolutt NEI til fjerning av akuttbil!

    Line Berger

    Søndag 04.03.2018
    Nei til fjerning av akuttbil

    Akuttbil og tilbud til befolkningen i Østfold

    Fredag 02.03.2018
    Akuttbilen ble fjernet med lovnad om at dette ikke ville få konsekvenser for Østfolds befolkning. Vi kan vise at dette ikke er tilfelle. Vi ønsker at politikerne vurderer nedleggelsen, og tilbudet Østfolds befolkning får om helsetjenester utenfor sykehus.

    Legg til kommentar