Trafikksikring av Kyvannsvegen og Vestmarkbakken

INNBYGGERFORSLAG Forslag: «Jeg foreslår at kommunen kartlegger trafikksikkerhetssituasjonen i Kyvannsvegen og Vestmarkbakken, og gjør nødvendige og tilstrekkelige tiltak for å forbedre situasjonen. Tiltakene kan være strakstiltak som f.eks. skilting eller forbud, eller fysiske tiltak som fortau. Kartlegging gjøres snarest og tiltak gjøres eller påbegynnes i løpet av 2019». Bakgrunn: I mange år, jeg vil driste meg til å påstå flere tiår, har trafikksituasjonen i Kyvannsvegen og Vestmarkbakken vært kaotisk, uoversiktlig og farlig. Trafikksikkerhetstiltak har vært gjort i liten grad, selv om det har vært stort fokus på dette fra innbyggerne i området. Privatpersoner, velforening og FAU har i mange år sendt brev, rapporter, leserinnlegg, bekymringsmeldinger, aksjonsgrupper på Facebook etc. for å få satt i gang tiltak. Min mening er at det kun er flaks at det ikke har vært større personskader. Det er ikke trafikksikkerheten som er god nok. I brev til meg av 20.12.2016 innrømmer ordfører Rita Ottervik at «manglende gangtilbud i området gir liten trygghet for skoleelever og andre som ferdes langs vegene». Miljøpakken skulle vurdere strakstiltak der det var verst, i første omgang fortau fra Kyvannet trikkestopp og forbi Spar-butikken. Pr. 20.12.2016 var dessverre alle midler bundet opp fram til 2019. Nå er vi snart kommet til 2019, og så vidt meg bekjent har ikke kommunen begynt å se på saken, langt mindre satt av midler i budsjettene. Så når første snøfall kommer, og jeg atter en gang kan konstantere at det er «same procedure as every year» langs veiene (d.v.s. ingen tiltak er gjort), må jeg finne på andre måter å komme gjennom hos kommunen på. En klok politiker nevnte innbyggerforslag til meg i vår, på folkemøtet om fortetting. I følge Kommunelovens kapittel 6a, §39a, kan innbyggere i kommunen fremme forslag som gjelder kommunens virksomhet. Kommunestyret plikter å ta stilling til forslaget dersom minst 2% av kommunens innbyggere støtter forslaget. 300 underskrifter skal likevel være nok. Kommunestyret plikter å ta stilling til forslaget innen 6 måneder etter at det var fremmet. Jeg gjør oppmerksom på at dette er et privat forslag, fremmet av meg personlig. Jeg håper likevel så mange som mulig vil støtte meg og mitt forslag. Kartlegging av problemområder og forslag til tiltak som er listet opp i vedlegget er kommet fra flere personer, velforening og fra skolens FAU gjennom mange år. Jeg bor i krysset Kyvannsvegen/Vestmarkbakken, og hadde i flere år biler ned i hagen min og attpåtil inn i husveggen. Og jeg er så «uheldig» at jeg har stuevinduet mitt i retning Vestmarkbakken, og ser derfor mange av situasjonene i krysset og nederste del av bakken. Likevel ønsker jeg ikke bare å fokusere på den delen av vegen som er utenfor huset mitt, men hele Kyvannsvegen og Vestmarkbakken. Tidligere var jeg medlem i Byåsen skoles FAU og i Kommunalt Foreldreråd. Trygge skoleveger var en viktig del av arbeidet der, samt at jeg har barn som daglig ferdes på disse vegene. Med vennlig Bente Hjertås Kyvannsvegen 18 Problemområder: 1. Nederst i Kyvannsvegen/kryss mot Uglavegen til kryss Olaf Grilstads veg: Trangt på veien, krapp sving/innkjøring fra Gamle Osloveg, manglende fortau/smalt fortau her må det nevnes at det er dannet en snarvei på tvers av «friområdet mellom Kyvannsvegen og Gamle Osloveg, denne er ikke asfaltert, men vi opplever at den blir brøytet og strødd, og det er bra. Også snarvei ned langs trikkeskinnene. Det er også noen ganger observert unger som tar snarveien over trikkebrua. Ellers ofte glatt og sporete oppover nederste del av Kyvannsvegen, biler skrenser ofte. Manglende feiing av veg og fortau etter vinter, nå i 2018 ble ikke fortau feiet før sommeren nesten var over. Fotgjengerovergang i forlengelse av snarveien fra Kyvannsvegen, over Gamle Osloveg, har fått blinkende lys. Kanskje trafikklys hadde vært enda bedre for skolebarna. Fartshumper midt i bakken er ikke et problem nedover, men oppover (særlig når det er glatt) blir det vanskelig å komme seg opp når man ikke får opprettholdt farta. Usikker på om fartshumper er riktig dimensjonert. 2. Kyvannsvegen ved Myra, fra kryss ved Olaf Grilstads veg til kryss Sigrid Johansens veg: Noe uoversiktlig kryss ved Olaf Grilstads veg. Mange biler som henter/bringer i barnehagen, og til Myra stadion. Fotgjengerovergang kommer for brått på, når man kommer oppover Kyvannsvegen. Trenger også bedre merking. Olaf Grilstads veg er egentlig ikke del av denne kartleggingen, men dårlig veistandard i krysset har innvirkning på situasjonen. Olaf Grilstad veg er ikke asfaltert, og det er ofte store hull i grusen. Bilene sklir også på grusen, inn i krysset. 3. Kyvannsvegen, kryss ved Kyvannet trikkestopp, til Sigrid Johansens veg: Ingen fotgjengerovergang, dårlig sikring når skolebarn skal over vegen. Fortau i Kyvannsvegen slutter her. Det vil si at i praksis skulle man ha gått over Kyvannsvegen, for så å fortsette gå oppover Kyvannsvegen på venstre side. Dette er farlig, både fordi det ikke er fotgjengerovergang, OG fordi det er farlig å gå på venstre side forbi butikken. Også ofte svært glatt opp Sigrid Johansens veg, mot krysset, slik at biler ofte må ha god fart for å komme seg opp der også, over trikkeskinnene. Og når de må stoppe, blir det mange ganger vanskelig å ta løst igjen. Lite skogsholt mellom Kyvannsvegen og trikkestopp blir ofte brukt til snølagring og dumping av både hageavfall, strøsingel og søppel. Vegskulder/grøft siger ut, ofte spor etter bilhjul som har gått utenfor asfalten. Barna tar ofte snarvegen bak garasjen i Kyvannsvegen nr. 15. Dette, samt lite skogsholt på andre siden av vegen (ved Spar og Gløttrenna), er også preget av manglende beskjæring/vedlikehold. 4. Kyvannsvegen fra trikkestoppen til kryss Vestmarkbakkenforbi: Vi råder barna våre til å gå på høyre side oppover Kyvannsvegen, fra trikkestoppen og forbi butikken. Når de har kommet seg forbi butikken, skal de egentlig da krysse Kyvannsvegen igjen, og gå på venstre side igjen, p.g.a. manglende fortau. Ved butikken er situasjonen kaotisk. Ryggende biler rett ut i vegen, vareleveringer (varebiler som må snu, og rygge inn krever stor plass, men skaper farlige situasjoner), parkerte biler på «feil» side av Kyvannsvegen, d.v.s. at det er parkerte biler både på parkeringsplassene og på «vegskulder»/grøfta på andre siden av vegen (det er ikke noe vegskulder egentlig). Det blir også ofte parkert i private innkjørsler i nærheten. Det er også et stort problem, spesielt vinterstid og når det er glatt, at biler øker farta forbi butikken, for å komme seg videre oppover, rundt svingen og opp Vestmarkbakken. De som ikke kommer seg opp Vestmarkbakken rygger ofte helt ned på flata, tar fart på nytt og prøver flere ganger, før de innser at de ikke kommer seg opp, og det er bedre å kjøre opp Kyvannsvegen. 5. Krysset Kyvannsvegen/Vestmarkbakken, nederste del av Vestmarkbakken: Uoversiktlig, lite sikt. Dårlig plass til fotgjengere. Vinterstid mange biler som ikke kommer seg opp Vestmarkbakken, kommer ryggende eller skliende ned igjen. Mange prøver to-tre ganger før de innser at de ikke kommer seg opp, og at det er bedre å kjøre opp Kyvannsvegen. Mange biler har også problemer nedover når det er glatt. Glatt for fotgjengere også, mange som faller. Hovedproblemet er altså biler som ikke kommer seg OPP bakken, dårlig sikt og dårlig plass for fotgjengere (ofte for dårlig plass for to biler å møtes også). Viking Redningstjeneste «kåret» i 2011 Vestmarkbakken til en av de verste vinterveiene i Trondheim. 6. Øvre Kyvannsvegen fra krysset Vestmarkbakken opp til krysset Uglavegen: Parkerte biler i vegen gjør det vanskelig å brøyte ordentlig. Fotgjengere må ut fra siden av vegen, og gå slalom. Manglende fortau. Biler tar fart på flata for å komme seg oppover Kyvannsvegen, som ofte også er glatt, og lang. Mange bilister holder alt for høy fart. Årstid spiller ingen rolle. Men det er helt klart større utfordring på vinterføre når farten blir høy. Unger i trafikken er uforutsigbare og hvem som helst kan skli og falle på glatta når det kommer biler. Tidligere var det antydning til fartsdumper, men de har forsvunnet helt. Det parkeres ofte biler i vegkanten som bidrar til å gjøre det uoversiktlig. Det er en lang rett strekning hvor det tydeligvis er lett/fristende å sette opp farten. 7. Krysset Kyvannsvegen/Uglavegen: Uoversiktlig, bratt når man kommer oppover, mangler fortau og fotgjengeroverganger. Dårlig lys. 8. Vestmarkbakken fra nr. 4 til krysset Bjørnebyvegen: trangt, mange parkerte biler, manglende fortau, mange innkjørsler/avkjørsler, bratt og glatt på vinteren. Mange biler må ta fart på flata for å komme seg videre oppover. Biler må kjøre slalom mellom parkerte biler, og det blir vanskelig med helhetlig brøyting. Skolebarn må ut i veibanen. 9. Øvre Vestmarkbakken, fra nr. 29: parkerte biler i veien. Sånn generelt er hele Kyvannsvegen og Vestmarkbakken preget av mange parkerte biler i vegbanen, mange innkjørsler/avkjørsler, uoversiktlige kryss og innkjørsler/avkjørsler, manglende fortau, mange biler, skolebarn, barnevogner, syklister, hester (!), badegjester, turgåere, skiløpere, mye tungtrafikk, vareleveringer, til og med barn som aker, står på skateboard nedover bakkene eller sitter på lekebiler(!) … og dyreliv som ferdes fritt i hager og på veger (rådyr, grevling, ekorn, katter, sauer (!) etc.). «Uheldigvis» har vi ikke hatt ulykker med mange personskader. I hvert fall ikke nok av dem slik at f.eks. krysset Vestmarkbakken/Kyvannsvegen eller forbi butikken blir definert som ulykkespunkt eller ulykkesstrekning. Personlig mener jeg det er bare flaks at ikke flere har blitt skadet, for i perioder er det mange farlige situasjoner både i krysset og forbi butikken. Det har vært mange situasjoner/ulykker uten større personskader, men disse blir jo ikke meldt inn. Skilt med 30-sone er kun satt opp ved inngangen til Kyvannsvegen ved Gamle Osloveg og Uglavegen. Sone med parkering forbudt gjelder kun for en bitteliten del av Vestmarkbakken. Totalt sett et kaotisk vegbilde. Det er forskjellige problemer på forskjellige steder av Kyvannsvegen og Vestmarkbakken. Det vil si at et tiltak på et sted ikke nødvendigvis vil hjelpe på situasjonen en annen plass. Det kan også være at flere tiltak må iverksettes på samme plass. Vedlikehold vil bestandig være viktig, sånn som brøyting, strøing, bortkjøring av snø, feiing, beskjæring av gress/busker/trær, gatelys. Men det er ikke nok, slik vi opplever det. Og selv om kjørende iflg. Vegtrafikkloven er pliktige til å ta hensyn til forholdene, anpasse fart, og spesielt ta hensyn til gående, er ikke dette nok i vårt område. Gang etter gang ser vi kjørende som kjører for fort eller ikke tar hensyn til gående. Derfor ønsker vi flere tiltak. Videre er det et problem at fortettingspolitikken har ført til at det gis dispensasjoner til å bygge garasjer og parkeringsplasser for tett inntil vegene. Det blir ikke satt av plass til fortau, og heller ikke nok plass til snølagring og til fri sikt og ferdsel for fotgjengere. For mange nye avkjørsler blir godkjent. Vi ønsker en helhetlig reguleringsplan for området, og at det blir satt av plass til fortau og ikke minst at det settes av midler i budsjettene til dette, og blir søkt midler fra Miljøpakken. Uglavegen har fått vedtatt fortau, og reguleringsplan. Min påstand er at Kyvannsvegen har et langt mer kaotisk veibilde enn Uglavegen, og større behov for fortau og reguleringsplan. Kyvannsvegen er definert som farlig skoleveg i vinterhalvåret, og våre barn får (etter søknad, blir dessverre ikke gitt automatisk. Ikke alle som vet om at de har krav på dette) gratis trikkekort. Dessverre er jo situasjonen slik at de må jo komme seg trygt til trikkestoppene, og det er i hvert fall ikke trygt å gå til Kyvannet trikkestopp. Vi ønsker også at tungtrafikk blir henvist å kjøre Uglavegen eller Kyvannsvegen (mange av de farlige situasjonene i Vestmarkbakken skyldes lastebiler og varebiler), og at det holdes utenom «rushtid». Videre ønskes det en kartlegging om vegene er dimensjonert for og tåler den belastningen som all tungtrafikken medfører. Det ønskes en helhetlig behandlig ved fortettingssaker jfr. Bygningsrådets vedtak av 25.09.2018. Spesielt i saker hvor det søkes nye avkjørsler eller utvidet bruk av avkjørsler; ved bygging av garasjer og parkeringsplasser tett inntil vegene; og bygging i nærheten av kryss. Det ønskes at det gis færre dispensasjoner til å bygge innenfor 15 meter fra kommunal veg (Veglovens §29). Andre forslag til tiltak, uten at vi har prioritert eller plassering. Disse forslagene er kommet fra forskjellige personer gjennom mange år. - Fokus på vedlikehold (brøyting, strøing, bortkjøring snø, feiing, beskjæring, lys, etc) - Enveiskjøring - Gjennomkjøring forbudt - Parkering forbudt - Skilting: 30- sone, ulykkespunkt, fareskilt, skoleveg, barn leker, omkjøring, stigningsgrad, snarveier - Fotgjengeroverganger - Trafikklys - Fortau: Opprette fortau hvor det ikke er fra før, og oppgradere eksisterende fortau, - Oppfylling i grøfter og veiskuldre - Fokus på kontroller og håndhevelse, f.eks. fart, parkering, gjennomkjøring etc., gjerne i samarbeid med f.eks. Trygg Trafikk - Parkeringsplass ved butikken utvides/flyttes, f.eks. at deler av Gløttrenna (nederst ved Spar, og skogsholtet) omreguleres. - Gløttrenna omreguleres fra skiløype til gang- og sykkelsti, med lys, og at det brøytes og strøes. - Trafikkmålinger i rushtid - Redusere fart forbi Spar til 20 km/t - Det lille skogsholtet mellom Kyvannsvegen og trikkestoppen fylles igjen, og får evt. sykkelstativ eller lignende. - Snarveier får oppgraderinger gjennom prosjektet i Miljøpakken (snarveger mellom Kyvannsvegen og Gamle Osloveg, samt Gløttrenna og snarveg fra Kyvannsvegen til Gløttrenna ved Kyvannsvegen nr. 30. Lys, brøyting og strøing på vinterstid, omregulering av Gløttrenna eller gangsti parallelt med skiløype (skiløype har nesten aldri blitt laget her…). Bedre tilknytning Gløttrenna-Myra stadion. Kommunen eier et område mellom øvre og nedre Grøndahls veg. Det er her en slags sti (veldig vanskelig framkommelig). For å unngå at skolebarn som tar trikken må gå ned til Kyvannet å ta trikken, bør kommunen utbedre og vedlikeholde stien (feks lage trapp el) slik at stien kan brukes, spesielt på vinterstid. Er også snarveg fra Henry Thingstads veg til Kyvannsvegen som trenger oppgradering. Fint om kommunen kan sjekke mulighetene for å lage sammenhengende snarveier av disse to sistnevnte snarveiene koblet til Gløttrenna. - Traktor med fres gjør vegbanen veldig glatt. Andre måter å brøyte på, evt. kjøre med kjetting etter fresen, slik at det ikke blir så glatt. Det virker også som om vinterdekk uten pigger glattpolerer veiene, uten at jeg har noen dypere, faglig innsikt på dette området. - Flere sandbokser som fylles jevnlig - Holdningskampanjer/sikkerhetsopplæring/trafikkopplæring i skole og barnehager. - Samarbeid med skoler, barnehager, lokalt næringsliv og foreningsliv - Bedre tilrettelegging for syklister - Justering av fartshumper - Bedre markering av fotgjengeroverganger - Gang/sykkelbro over Gamle Osloveg, koblet til trikkebrua - Helhetlig reguleringsplan for området - Og før helhetlig reguleringsplan er på plass, et midlertidig forbud mot tiltak jfr. Plan- og Bygningslovens §13-1. Dette er viktig slik at fortettingssaker og andre tiltak ikke vanskeliggjør arbeidet med å trygge vegene med f.eks. fortau. Slik situasjonen er nå, har fortetting i området allerede gjort det vanskelig å sette av plass til fortau, og ha vedlikehold som f.eks. snøbrøyting. - At nybygging ved fortetting blir holdt langs veg, slik at bakrom og hagerom består, og det ikke må anlegges/utvides flere avkjørsler og private veger. - Nye fortettingssaker/byggesaker blir pålagt å sette av plass til fortau og snøopplag - Føre mere tilsyn i fortettingssaker/byggesaker - Kreve bedre gjennomføringsplaner i byggefaser mtp. tungtrafikk på skoleveger - Kommunal arbeidsgruppe for arbeid med skoleveger og trafikksikkerhetstiltak - Om ikke strakstiltak blir iverksatt slik at vegene blir trygge, bør hele Kyvannsvegen og Vestmarkbakken få status som farlig skoleveg hele året, ikke kun om vinteren. Skolebarn som ferdes her bør automatisk få gratis skoleskyss. Ordningen med trikkekort, slik jeg har forstått det, en ordning mellom Byåsen skole og Gråkallbanen. Om ikke veien til trikkestoppene også er trygge, er ikke hele skolevegen trygg. Og da antar jeg at det bør ordnes annen skyss, f.eks. taxi. Skoleelever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til lengde på skoleveien, jfr. Opplæringslovens §7-1, og ansvaret for dette ligger på kommunen jfr. Opplæringslovens §13-4. - Om det skal gjøres mere grunnarbeid i forbindelse med f.eks. utskiftning av vann- og avløpsrør, kan det være en besparelse for kommunen å gjøre fysiske trafikksikkerhetstiltak samtidig. Kommunen gikk glipp av en besparelse når store deler av Kyvannsvegen fikk nye vann- og avløpsrør i 2017/2018. Det samme skjedde da Gløttrenna ble oppgradert for ca. 10 år siden. Byåsen skoles FAU leverte en grundig skolevegsrapport i 2014, saksnummer 14/29811 hos byplankontoret. Der hadde vi identifisert hovedskoleveger og problemområder for hele skolekretsen, deriblant Kyvannsvegen og Vestmarkbakken. Vi hadde også befaring med byplankontoret ved Kristian Sandvik (han jobber ikke der lengre). Dessverre ble dette ikke gjort før 2014, da det endelig var et FAU-styre som tok tak i saken. Da daværende FAU-styre sluttet, hørte vi aldri mere fra kommunen angående denne saken. Tror heller ikke FAU-styrene i ettertid har hatt like stort fokus på dette. Vi ber kommunen om å ta opp denne skolevegsrapporten, og sjekke om noen av tiltakene er gjort. Vi ber også kommunen om generelt få et større fokus på skoleveger (jfr. Skolevegrapporten 2012) og følge opp de kartleggingene som FAU ved skolene gjør. Skolevegsrapporten 2012 er heller ikke oppdatert med det innspillet vi kom med i 2014. Gjør oppmerksom på at det ferdes skolebarn her både fra Byåsen skole, Ugla skole, og Dalgård skole. Men det innspillet til skoleveisrapporten vi leverte, var for Byåsen skolekrets. Opprett gjerne en kommunal arbeidsgruppe som kun jobber med skoleveger og følg opp både skolevegsrapporter og trafikksikkerhetsplaner. Det virker som om kommunen helt har glemt disse rapportene, og ingen tiltak blir gjort. Dessverre er det ikke bare skolevegene her på Byåsen som trenger tiltak. Det er kjempebra at det er jevnlige kontroller ved barneskolene (Aksjon Skoleveg), men barna skal jo også være trygge på hele veien til skolen, ikke bare like ved skolene. I kraft av mitt tidligere verv i Kommunalt Foreldreråd ble jeg blant andre invitert til å være med å komme med innspill og korrektur til Miljøpakkens «Gåstrategi for Trondheim». Det overrasket meg hvor lite fokus det i første omgang var på skoleveger, og vi som representerte KFG og FAU ved forskjellige skoler måtte nesten krangle for å få inn noen setninger, og endret andre. Vi ble invitert inn i prosessen ganske sent, og da var det nesten for sent å få endret noe. Det som overrasket mest var at skoleelever og skoleveier tilsynelatende skulle være prioriterte felt i gåstrategien, men at de i første utkast var lite nevnt i teksten. Og det blir gjort svært få tiltak for å implementere gåstrategien opp mot de prioriterte målgruppene som skoleelever. Videre er det rart at det er opp til engasjementene hos privatpersoner i f.eks. FAU-styrene. Problemet er at FAU-styrene skiftes ut, og arbeidet som ble gjort for mange år siden følges ikke opp der heller. For å få en kontinuerlig og oppdatert kartlegging og tilhørende tiltaksplan, trengs en arbeidsgruppe som ikke er på verv, men som har dette som sin jobb. I daværende FAU-styre som jeg var medlem av, kjøpte vi også inn refleksvester med skolens logo på, og ga til alle elever det inneværende året. Planen var at dette skulle gjøres hvert år. Nye førsteklassinger skulle få refleksvest, eller at de større barna fikk nye etter hvert som de måtte skifte størrelse, og de mindre barna overtok de brukte vestene. Dessverre ble ikke dette fulgt opp av neste styre. Videre gikk vi ut med en anbefaling at skolesekkene som førsteklassingene fikk av fylket ble brukt i (minimum) to år. Vi skrev brev til fylket og ba om bedre kvalitet på sekkene (da sekkene de første årene var av dårlig kvalitet). Dette er arbeid som jeg skulle ønske at kommunen kunne tatt opp, gjennom skolene. Det blir dessverre alt for dårlig kontinuitet dersom dette overlates til skiftende FAU-styrer. Når det gjelder Trondheim Kommunes plikt til å skape en trygg skolevei, henviser jeg til Opplæringslovens §9A-2, som sier: alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Herunder faller også en trygg skolevei. Til sist vil jeg henvise til formålsparagrafen i Vegloven, og påstå at Trondheim kommune ikke følger loven: § 1 a.Formålet med denne lova er å tryggje planlegging, bygging, vedlikehald og drift av offentlege og private vegar, slik at trafikken på dei kan gå på eit vis som trafikantane og samfunnet til ei kvar tid kan vere tente med. Det er ei overordna målsetting for vegstyremaktene å skape størst mogleg trygg og god avvikling av trafikken og ta omsyn til grannane, eit godt miljø og andre samfunnsinteresser elles. Adresseavisen hadde en artikkel 27.04.2017 om farlige skoleveger, hvor leserne kunne markere punkt i kart. Jeg anbefaler at så mange som mulig leser kommentarene på hver av markørene. Det er ikke meningen å henge ut Johannes Høsflot Klæbo, men situasjonen i forrige uke viser at hvem som helst kan komme i en situasjon der man ikke er aktsom nok. Krysset hvor dette skjedde er på skolevegen til mange barn ved Byåsen skole. Det er opp til kommunen å trygge skolevegene slik at uaktsomme sjåfører blir «vekket» før situasjonene oppstår. For lite jobb blir gjort på dette området.