Ja til områderegulering for gondol på Sulafjellet uten utelukking av traseer
Sula, Møre og Romsdal
Opprettet: 06.04.2021 av Jan Arne Sletta
Sluttdato for signering: 06.10.2021
Kommunestyrevedtak i sak 016/21 som omhandler områderegulering for prosjekt «Destinasjon Sulafjellet» har eit kulepunkt nr 2 som setter store begrensninger på mulighetene for realisering av prosjektet.
Vilkåret om trasévalg i kulepunkt 2: “Sula kommunestyre aksepterer ikkje trasé som er foreslått i presentasjon frå Flakk Gruppen 16.12.2020 i området Molværsbrauta - Bratthaugen, og ber tiltakshavar finne ein alternativ trasé som mogleggjer realiseringa av prosjektet.”
Vi ønsker at Sula kommunestyre ser på vedtaket på nytt og fjerner kulepunkt 2 slik at reguleringsprosessen har mulighet til å sjå på alle alternativer, slik lovverket legg opp til.
Begrunnelse:
Vedtaket i sin heilhet:
«Sula kommunestyre» vedtar å starte områderegulering av eit større areal på Sulafjellet og Langevåg.
Planområdet - med utgangspunkt i prosjekt “Destinasjon Sulafjellet” – blir fastsatt i oppstartsmøtet til reguleringsarbeidet.
Krav til område- og reguleringsprosessen, og punkta må leggast inn som føringar i planbeskrivelse og tydeleggjerast i oppstartsmøte:
• Planomrisset må vere stort nok til å mogleggjere realisering av alternative traséar for gondolbanen og tilhøyrande aktivitetar.
• Sula kommunestyre aksepterer ikkje trase som er foreslått i presentasjon frå Flakk Gruppen 16.12.2020 i området Molværsbrauta - Bratthaugen, og ber tiltakshavar finne ein alternativ trase som mogleggjer realiseringa av prosjektet.
Områdereguleringa skal utarbeidast i samsvar med pbl § 12-2, der utarbeiding av reguleringsforslaget blir overlatt til privat foretak – Flakk Gruppen as.
Før arbeidet tek til, skal det inngåast ein avtale mellom Sula kommune og Flakk Gruppen as...» osv.
Vilkåret om trasévalg i kulepunkt 2: “Sula kommunestyre aksepterer ikkje trasé som er foreslått i presentasjon frå Flakk Gruppen 16.12.2020 i området Molværsbrauta - Bratthaugen, og ber tiltakshavar finne ein alternativ trasé som mogleggjer realiseringa av prosjektet.”
Hvor er dette området? Blir dette vedtaket stående som det endelige, er det i grunnen fritt fram for forslag til trase like vest for Molværsbrauta, og da i realiteten den foreslåtte trasen fra FG. Bratthaugen er jo ca 2 km øst for Molværsbrauta. Det betyr jo også at det blir stengt for trasevalg lenger østover, også fra Lil-tun som foreslått av Vern om Sula. Dette viser med tydelighet hvilket rotete, uoversiktlig og følelsesbasert vedtak dette var, der enkelte representanter helt tydelig tar hensyn til familie og venner i foreslått trasé.
Dette vilkåret bør ikkje setjast i ei sak der det er spørsmål om oppstart av reguleringsplan eller ikkje, noko som er intensjonen med denne saka. Hensikten med saka var å få avklart om kommunen skulle starte ei områderegulering på Sulafjellet eller ikkje. Her legg kommunestyret klare føringar for reguleringsarbeidet.
Vi ønsker at kommunestyret skal vurdere denne delen av vedtaket på nytt.
Vi kan ikkje sjå at det ligg ein faglig begrunnelse bak vilkåret. Stiller derfor spørsmål om lovligheten av dette vilkåret. Jf. $19 i forskrift om konsekvensutredning ;
Konsekvensutredningen skal redegjøre for de alternativene til utforming, teknologi, lokalisering, omfang og målestokk som forslagstilleren har vurdert, og en utredning av relevante og realistiske alternativer. Valget skal begrunnes mot de ulike alternativene, sammenligninger av virkningene for miljø og samfunn av de ulike alternativene skal også fremgå.
På bakgrunn av krav om krav om konsekvensutgreing/alternativsvurdering som ligg i den pålagte reguleringsprosessen vil trasevalget bli nøye vurdert i prosessen. Kva som blir det endelige trasevalget, er det reguleringsprosessen som skal avgjere, ikkje slik som no - eit valg basert på antagelser og følelser. Sula AP sitt forslag inneheld ellers velformulerte vurderinger, og dei er inne på at «resultatet kan bli bra». Ja-sida har tillit til reguleringsprosessen, og er enige i at «resultatet kan bli bra» dersom den lovpålagte reguleringsprosessen blir fulgt. Vi meiner at dersom planprosessen viser at det finnes eit bedre alternativ til trasévalg, kan det sjølvsagt bli løysinga. Men å utelukke noko som lova pålegg prosessen å utgreie, er lite forutsigbart.
Hensikten med innbyggerforslaget vårt er at kommunestyret skal følge den lovpålagte prosessen, la forslagstiller arbeide seg gjennom sitt forslag i samsvar med plan og bygningslova sine krav. Kommuna har ingenting å tape på at forslagsstiller får en reell mulighet til å legge fram et gjennomarbeidd reguleringsalternativ. Kommunen skal først konkludere etter at alle opplysninger har blitt vurdert.
At eit slikt prosjekt får negative konsekvenser for enkeltindivider kan bli ein realitet. Men resultatet i denne saka – på lik linje med alle andre reguleringsaker - skal ha med i si vurdering alle fordeler/ulemper dette prosjektet vil ha. Det skal då besluttes etter at alle desse vurderinger er gjort. Først DÅ er det forsvarlig å gjere eit trasevalg, ikkje NO før prosessen har starta. Eit val på noverande tidspunkt vil vere basert på følelser /antagelser.
Det kan ikkje vere slik at andre innbyggere ved en evnt annen trase er mindre verdt enn dei på foreslåtte trase. Eller at dei ikkje har slektninger eller venner i kommunestyret som andre har.
Alternativsvurderinger vekta oppimot kvarandre er lovpålagt, og skal utgreiast gjennom prosessen, kommuna har mulighet til å akseptere/krevje justeringer/ev. avslå trasevalg gjennom denne prosessen. Men slike val skal sjølvsagt vere basert på ei faglig vurdering. Dette med respekt for prosessen, respekt for politikere og kommunas seriøsitet, og forutsigbart for forslagsstiller.
At enkeltpersoner blir berørt av plan og bygningslova sitt regelverk er ikkje unormalt. Det kan ta tid frå oppstart/søknadstidspunkt og fram til eit endeleg vedtak i reguleringssaker. Sula kommune har t.d. tre saker i det siste der «grunneiere sitt liv er på vent» (slik påstanden i denne aktuelle saken er). Det er ekspropriasjon på Sjuknesstranda, arealinnløysing på Vedde og miljøanlegget på Kvasnes. Saker som har skapt stor privat frustrasjon gjennom prosessen.
Vedtaket vil ha store konsekvenser for Devoldfabrikken sin videre eksistens, trygging + nye arbeidsplasser osv. Kan det tenkjast at utsalget til Devold vært flytta til Moa/Digernes på grunn av større kundegrunnlag?
Kva skjer med handelsstanden i sentrum om «motoren» vert skrudd av og kundegrunnlaget minkar vesentleg?
Kva skjer med dei kulturelle tiltaka som Devoldfabrikken står bak? Til dømes julegata med lys, kafeen, Kølbua, Museet, Utsikten, leikeområder, Thorolf, quiz, konsertar og andre arrangementer. Kva sit vi satt med då?
Konsekvensane for bygda kan bli meir omfattande enn ved første tankerekke.
Vil vi verkeleg at Devold-namnet ikkje skal assosieres med Langevåg og Sula lenger?
Omsynet til enkeltpersoner skal ikkje gå foran Kommunestyret si hovedoppgave. Nemlig å tenke helhetlig og vedta det som er det beste for kommunen. Har Kommunestyret gjort det i denne saken?
Prosessen vil til slutt – dersom den blir fulgt slik lova legg opp til – lande på riktig trasevalg.
435 av 194 underskrifter
Se underskrifter
Denne saken er lukket og kan ikke skrives under på lenger
15 kommentarer:
Runar Marthinsen
Ole Flatmark
Ingvild Molvær De Iacovo på vegne av Vern om Sula
Elas Per Vågnes
Øystein Nygård
Egil Fiskerstrand
Thor Even Kipperberg
Arne B. Kristiansen
Kari Anne Hauge.
Andreas Langvatn
Sissel Andersen
Helen Guy McLean
Marius Hammer
Jan Erik Nybø
Glenn Ove Brandal