Fremtid på Dokken: Mer av det gode fra Bergen

En ny bydel på Dokken er Bergens mest ambisiøse byutviklingsprosjekt på mange generasjoner. I den fremlagte arealplanen lagt frem av Norkonsult (?) mener vi at det i mangleren tydeliggjøring av valgene som er tatt – og begrunnelser for hva som er valgt. Vi er redde for at Dokken ikke blir den bydelen innbyggerne ønsker seg. Den fremlagte arealstrategien speiler ikke Bergen kommunes egne visjoner og mål. Dokken er byens felles eie og bør forbli det. Vi ber om at: - Bergen kommune går gjennom innspillene nedenfor og reviderer arealstrategien. - Bergen kommune styrker sin byplanavdeling ved å knytte til seg flere egne byplanleggere for utbyggingen på Dokken. Innspill: A. Prosess og utførelse med sterk kommunal styring: - Lang faglig prosess i regi av kommunens byplanavdeling; Ønske om å utarbeide en designmanual for området før entreprenører inviteres til å konkurrere, og at dette blir vurdert i henhold til kvalitet – ikke pris. Fellesområder mellom ulike bygg må få spesiell oppmerksomhet. - Vi ønsker oss mindre tomter for å invitere et større mangfold av andre enn de største entreprenørene – for å gi mer innovasjon og variert arkitektur. B. Bergen må fortsatt fremstå som en havneby, ellers mister byen sin identitet. - Nordnes er byens grønne nes, Bystranden ved Lungegårdsvannet blir Bergens lagune; Dokken er stedet for kaikanter og (flyte)brygger - ispedd noen mindre bystrender som på Møhlenpris. C. Topografi og landskap: - Lengst mulig sjølinje. I møtet mellom land og vann oppstår noen av de største opplevingsmulighetene i en by. Derfor må planen for Dokken legge opp til maksimal lengde på møte mellom by, land og vann. - Ikke lagune – heller kanaler og hoper (‘blindkanaler’). Kanaler og hoper gir en dramatisk større opplevelseskvalitet enn en stor lagune. Det gir og større mulighet for ferdsel og ferdselsliner på vann. La byen møte fjorden heller enn å lage kostbar liksom-natur i turavstand til Løvstien og Fløyen. Ikke uten grunn oppnår boliger og kontorer i vannkanten høyst m2-pris. - For å styrke Bergen sentrum må bystrukturen på Dokken først og fremst henge godt sammen med Sentrum og Sydnes - Bruke nivåforskjell: parkering og lager innunder lokk innerst mot Sydneshaugen D. Skala/ Bergens målestokk: - Lavere bygningshøyder med et gjennomsnitt på 4-5 etasjer åpner for smalere og flere gater enn vist i arealstrategien. Lavare bygg, smalere og flere gater gir større rom for variasjon og mangfold, - utan at det går på bekostning av kvalitet og solforhold på det enkelte uterommet - Kvartalstørrelser og -proporsjoner må gi gode solforhold i gårdsrom - Finmasket utbyggingsstruktur gir mer variasjon - Nabolag med bydelsplasser som gir lokal tilhørighet E. Mangfold: - Oppnåelige boliger (affordable housing) med variasjon i boligtyper og størrelser; blande eie-og leieboliger i hvert prosjekt. Langsiktig regulering av priser. Etablere en «Bergens husbank»? Bruk av prinsipper og erfaringer fra «Bopilot» i Grønneviken. - Fleksibilitet: lett å skifte mellom næring og bolig – «bokal» (gode etasjehøyder og elastiske reguleringsbestemmelser for arealer på gateplan). - Bybygging = blanding av funksjoner; vertikal sonedeling med næring i 1. og 2., og boliger fra 3.etg oppover i «alle» bygg.