Trafikksikringstiltak for mjuke trafikanter på FV65 Ranes-Skei (Raneskleiva) i Surnadal

Dette er et innbyggerforslag, som går til kommunestyret i Surnadal kommune og fylkestinget i Møre og Romsdal fylkeskommune. Alle Surnadalingar som støtter saken kan signere (ingen aldersgrense). Vi trenger minimum 120 underskrifter (2 % av innbyggertalet) for å få saken politisk behandlet i kommunestyremøte, og vi håper at de som støtter saken, skriver inn sin underskrift. Vårt forslag: Trafikksikringstiltak for mjuke trafikanter på FV65 Raneskleiva, Surnadal. Vi ønsker opp til politisk behandling følgende FIRE TRAFIKKSIKRINGSTILTAK PÅ VEGSTREKNINGA RANES-SKEI FV65, i prioritert rekkefølge; Oppsummert: 1: 900 m. med gang- og sykkelveg, eller vegskulder, eller tursti. 2: Ta bort autorvern. 3: Senke fartsgrense. 4: Økt belysning. Detaljer: Tiltak 1: Gang- og sykkelveg, eller vegskulder, eller tursti (900 m.) Vi trenger å ha mulighet til å ferdes trygt langs med vegen. Vi krysser gjerne vegen én gang, for dette gjør vi allerede i dag, så vi trenger ikke en egen nødvendigvis en kostbar over- eller undergang, for vi vet at dette er den største kostnaden med dette prosjektet, og det er denne faktoren som tidligere har stanset fremdriften. Fra Ranes kirke kan en bruke den gamle riksveien som går gjennom grenda, da den er mindre trafikkert enn FV65, og denne kan en bruke nesten helt til Gammelgjeret i Raneskleiva. Nesten hele denne strekninga er kommunal vei, bortsett fra de 400 m. med privatvei forbi de fire ytterste husa i grenda. Denne bør bli omklassifisert til kommunal vei, slik at denne kan brukes av alle myke trafikanter som ferdes Ranes-Skei. De fire husstandene som eier denne veien, stiller seg positive til en omklassifisering av veistatus fra privat til kommunal. Tiltak 2: Ta bort autovern. På den høytrafikkerte FV65 i Raneskleiva er det autovern på nesten hele strekningen, delvis med autovern på èn av sidene, og delvis med autovern på begge sider av veien. Autovernet skaper en sperre på yttersidene av veien, som fører til at bevegelsesrommet på veien blir innskrenket. Autovernet bidrar til at vi som myke trafikanter blir sperret inne på veien, og dette er kritisk når det kommer store kjøretøy, som traktor eller lastebil, og så går over til å bli katastrofalt dersom det skulle være at den mjuke trafikanten skulle møte kjøretøy i begge kjøreretningene. Både langtransport og traktorer frekventerer denne strekningen svært ofte, så dette er situasjoner som oppleves mange ganger hver dag. Tiltak 3: Senke fartsgrense fra 80 km/t til 60 km/t * Det er pr i dag fartsgrense på 80 km/t gjennom FV65 i Raneskleiva, men forholdene både fra øst (fra Rindal, med langstrekker som er flate og ganske oversiktlige) og fra vest (ferjekøen fra Kvanne ferjekai og langstrekke med 80 km/t, innbyder begge til å høg fart, og vi som bor og ferdes mye i området erfarer at gjennomsnittsfarten lang FV65 Raneskleiva er langt over 80 km/t. I tillegg til kriteriet med høg fart, så fyller strekningen etter vår vurdering følgende kriterier som oppfyller Vegvesenets krav om 60 km/t, jfr. Statens vegvesens rundskriv "2021/01 Fartsgrensekriterier"; - Mange avkjørsler og kryss. Det er hele åtte avkjørsler på strekninga fra Ranes kirke, og til Bellebu-krysset på Skei. Dette fører til mange stopper i trafikkbildet, noe som gjør at det er utfordrende at andre trafikanter holder så høy fart som 80 km/t. De fleste av kryssene brukes også av gående og syklende, både de som ferdes langs med vegen, og også for å komme seg til friluftsareal som elvepromenaden. - Mye gang- og sykkelaktivitet langs med vegen. Selv om forholdene for myke trafikanter er risikofylte slik de foreligger i dag, så er det mange som ferdes gående eller syklende langs med denne veien. Og det i seg selv er et kriterie for å redusere fartsgrensen fra 80 km/t til 60 km/t. *Vi vil presisere at dette fartsreduserende tiltaket i seg selv ikke er et tilstrekkelig som selvstendig tiltak for å oppnå trafikksikring. Grunnen til dette er at tror at høy hastighet på FV65 Raneskleiva er så godt innarbeidet i trafikanters kjøremønster på denne strekninga, at det kan være utfordrende å holde lavere fart. Tiltak 4: Økt belysning langs veien. Det er ikke noe form for belysning i Raneskleiva, og dette gjøre forholdene for myke trafikanter betraktelig mer risikofylt, da det er svært utfordrende for trafikantene å se de gående eller syklende. _________________________________ Innbyggerforslag: jfr. https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunestruktur/Verktoy/lokaldemokrativeilederen/kommunen-og-innbyggerne/innbyggerforslag/id2425553/. "En innbygger kan få sin sak behandlet av kommunestyret eller fylkestinget dersom det samles tilstrekkelig antall underskrifter. Forslag som støttes av to prosent av innbyggerne i kommunen eller fylket, må behandles". Vi trenger minimum 120 underskrifter (2 % av innbyggertalet) for å få saken politisk behandlet i kommunestyremøte, og vi håper at de som støtter saken, skriver inn sin underskrift. _______________________________ Bakgrunn: Guro Ranes og Silje Stensby Ranes er initiativtakere til denne aksjonen, på vegne av alle Ranesgrendas venner, når vi nå igjen setter fokus på behov for trafikksikringstiltak i den livsfarlige vegstrekninga i Raneskleiva FV65. Surnadal kommune er god til å tilrettelegge for mjuke trafikanter, og før jul inviterte de innbyggerne til å sende inn innspill og vurderinger mtp hvordan det var å være gående og syklende i Surnadal. Dette var et veldig godt tiltak fra kommunen, og det viser at vi bor i en kommune som er frampå og som ønsker å bidra til at Surnadal er og skal være en god og trygg plass å bo på, og å flytte til. Vi som har tilhørighet til Ranes snakker ofte om behovet for trafikksikringstiltak i Raneskleiva, den korte strekninga, vi kan forflytte oss på gående, syklende eller trillende til skole, arbeid, butikk og fritidsaktiviteter. Og nå når kommunen åpnet for innspill fra myke trafikanter, ønsker vi å si klart i fra om hvordan vi opplever denne strekninga som mjuke trafikanter. Argument for hvorfor det er sterkt behov for trafikksikringstiltak på FV65 Ranes-Skei, i Surnadal: - Gangavstand: Det er einaste grenda som har gangavstand til skole/sentrum, men som har ein så skummel og høgtrafikkert veg, med såpass lite trafikksikringstiltak, at den er livsfarleg for mjuke trafikantar, så vi likevel må ta bilen fatt. - Trygg skoleveg: Barn og unge har behov for en trygg skolevei. - Friluftsliv og folkehelse: Innbyggere på Ranes og andre brukere av friluftsområdet ved elv og fjell har behov for å ferdes trygt. - Ranes kyrkje: Det er mange i nedre Surnadal og sentrum som besøker Ranes kyrkje og kyrkjegarden, for å stelle gravene til sine kjære, delta i gudstjeneste/dåp/gravferd/bryllup eller i konfirmantrelatert aktivitet, og disse må ankomme kyrkja med bil, da det ikke foreligger et trygt alternativ for gående/syklende. -Høg fart: Det er 80 km/t-sone gjennom Raneskleiva, men forholda både frå vest (Ferjekø frå Kvanne) og aust (lange, strake, oversiktlege vegar), innbyder mange trafikantar til å halde ein fart som er langt over 80 km/t. -Uoversiktlig område: Raneskleiva FV65 består av både kupert veg med høydedrag, svinger, og fjell/berg og trevekster ved siden av vegbanen, noe som samlet sett gjør at det er utfordrende å få god sikt på store deler av strekninga. -Lysforhold: Det er ikkje noko form for gatelys i Raneskleiva, noko som gjer det vanskeleg for bilistane å sjå dei mjuke trafikantane - Traktorar og farlege forbikøyringar: Raneskleiva er i nærleiken av eit aktivt landbruksområde. Dette fører til at det er mykje saktegåande, store, breie køyretøy på vegen. Ein konsekvens av dette er at det skjer mange uoversiktlige og farlege forbikøyringar i Raneskleiva. - Mye tungtrafikk: Gjennom Raneskleiva køyrer det mange lastebilar, og i møte med andre køyretøy skapar dei store, breie lastebilane ekstra farlege situasjonar for mjuke trafikantar. Lastebilsjåførar seier at det er ubehageleg å køyre i Raneskleiva, da dei er redd for å møte på personar langs vegen. -Todalsfjordprosjektet: Ved realisering av fylkets plan fro et bedre sammenknytta Nordmøre, er det er forventet betraktelig mer trafikk på FV65 enn det er i dag. - Innesperra av autovern: No er det autovern på den eine sida av vegen på enkelte strekk. På éi strekke er det óg autovern på begge sider av vegen. Autoverna gjer at vi som mjuke trafikantar blir innesperra på bilvegen, og det er vanskeleg å kome seg unna. Vi har ved fleire anledningar måtte klatre over autovern i full fart, for å skjerme oss frå potensielt farlege situasjonar. -Tidlegare lovnadar om gang- og sykkelveg: Det er fleire gong blitt ytra behov om å få på plass trafikksikringstiltak, som til dømes ein gang- og sykkelveg i Raneskleiva, både ved brev og opprop frå oss som bur her, over en periode på 30 år. Det har òg vært fremma forslag om gang- og sykkelveg i Raneskleiva i kommunale planverk, men planane er blitt skrinlagt kvar gong. _________________________________ NO er det på høg tid å få på plass trafikksikringstiltak, som til dømes ein gang- og sykkelveg, på den høgtrafikerte strekninga FV65 Ranes-Skei (Raneskleiva). Det er ein del av oss som ferdas etter vegen gåande eller syklane der, sjølv med forholda som er i dag, men det er enda fleire som ville gått, sykla eller trilla barnevogn mellom Ranes og sentrum/skule, om det var ein tryggare veg. Saken har vært fremmet i 30 år av innbyggere på Ranes og omegn, og no er det på høg tid at tiltak settes inn! Tidlegare har planane om gang- og sykkelveg blitt skrinlagt på grunn av kostnadene ved prosjektet, da det óg var innlagt ei trygg vegkryssing inn i plana. Men problemet vårt er ikkje å krysse vegen. Det vi treng, er eit tryggare alternativ når vi skal ferdas på kanten langs med vegen, for det gjer vi uansett. Og vi treng det no. Takk for at du leste saken vår. Vennleg helsing Guro Ranes og Silje Stensby Ranes, på vegne av Ranesgrendas venner, Surnadal (Kontaktinformasjon: Silje, tlf 99151309, siljeranes[at]gmail.com)