Ålesund kommune må ta i bruk «Handlingsplan for forebygging av selvmord»

LEVE Møre og Romsdal mener at alle kommuner burde benytte "Handlingsplan for forebygging av selvmord" i sine egne planverk. Her i Møre og Romsdal døde 27 mennesker i selvmord, 2022. Nasjonalt var det 610 mennesker som døde i selvmord. Vi har ingen å miste. Tekstutdrag fra handlingsplanens innledning: «Det har de siste tiårene blitt lagt ned en betydelig innsats for å forebygge selvmord i Norge, og mange deltar i arbeidet. Til tross for dette har selvmordsraten holdt seg relativt stabil de siste 20 årene. Regjeringen innfører nullvisjon for selvmord og ønsker med det å formidle et verdisyn om at vi som samfunn ikke har noen å miste i selvmord. Selvmordsforebygging er et felles ansvar for samfunnet og for tjenestene. Nullvisjonen skal være på samfunnsnivå. Et viktig grep for å følge opp nullvisjonen er at det skal etableres en systematisk arbeidsmetode hvor hvert selvmord gjennomgås. Dette vil gi ny kunnskap om hvordan selvmord kan forebygges - både innenfor og utenfor helse- og omsorgstjenesten. På bakgrunn av funn i denne systematiske tilnærmingen vil regjeringen fremme nye tiltak. Det er et mål at tiltakene i denne handlingsplanen skal være mest mulig kunnskapsbaserte. Folkehelseinstituttet (FHI) har levert en systematisk gjennomgang av internasjonale oversiktsartikler fra 2015-2018 om effekt av selvmordsforebyggende tiltak. I gjennomgangen vises det også til funn i en omfattende oversiktsstudie over litteratur fram til 2015, som er gjort av et internasjonalt ekspertpanel. Sentrale funn i kunnskaps- gjennomgangene er at behandling av psykiske lidelser, og særlig depresjon, har og god selvmordsforebyggende effekt. Det har også gode behandlingsforløp i helsetjenesten. I et folkehelseperspektiv viser opp- summeringen at å begrense tilgang til metode for selvmord, som sikring av jernbaner og begrense tilgang til skyte- våpen, restriktiv alkoholpolitikk og skolebaserte intervensjoner, har selvmords forebyggende effekt. Mediekampanjer kan ha effekt på kunnskap om og holdninger til selvmord og selvmordsatferd. Menn har betydelig høyere selvmords- rate enn kvinner, særlig i gruppen mellom 40 og 60 år. FHI har derfor utarbeidet en egen kunnskapsoppsummering om menn og selvmord. Det er lite kunnskap om eldre og selvmord. FHI har derfor utarbeidet en kunnskapsoppsummering også om dette. Handlingsplanen tar også utgangspunktet i kunnskap og erfaringer fra Norge. Helsedirektoratet har levert en oversikt over verktøy på det selvmordsforebyggende området i Norge og har bidratt med innspill underveis i prosessen med denne handlingsplanen. Statens helse- tilsyn har bidratt med innspill basert på sine tilsynserfaringer. Det er videre innhentet innspill fra fagmiljøer, profesjonsorganisasjoner og en rekke organisasjoner for pasienter, pårørende, etterlatte og fra frivillige og ideelle organisasjoner. Innspillene er brukt i utarbeidelse av planen. For oversikt over sentrale innspill vises det til vedlegg 1. På bakgrunn av funnene i kunnskaps- oppsummeringene og innspillene er det laget seks mål med tilhørende tiltak. Mål 1: Systematikk og helhet i det selvmordsforebyggende arbeidet Mål 2: Trygg kommunikasjon om selvmord Mål 3: Begrenset tilgang til metode for selvmord Mål 4: God hjelp og gode behandlings- forløp for mennesker i selvmordrisiko Mål 5: Umiddelbar og langvarig opp- følging av etterlatte etter selvmord Mål 6: Bedre forekomsttall, økt forsikring, kunnskap og kompetanse om selvmordsforebygging Regjeringen vil konsentrere og samordne innsatsen for å forebygge selvmord. Dette gjøres ved at tiltakene i større grad målrettes mot befolkningen, nøkkelpersoner i lokalsamfunnet, tjenestene og pasienter, pårørende og etterlatte. Det skal arbeides for å sikre en språklig og kulturell tilpasning av de selvmordsforebyggende tiltakene, og for tilpasning for ulike grupper av befolkningen, blant annet for personer med funksjonsnedsettelse, personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet og andre. Flere av tiltakene vil gi ny kunnskap om selvmordsforebygging. Det legges derfor opp til at tiltak i planen vil gi ny kunnskap om selvmordsforebygging. Det legges derfor opp til at tiltak i planen kan justeres underveis. Det nye nasjonale forumet for forebygging av selvmord som etableres med denne handlingsplanen (se kap. 1.3) vil få som mandat å jevnlig vurdere måloppnåelse og å komme med forslag til justering av tiltakene i lys av den nye kunnskapen. Forumet vil være bredt sammensatt av representanter fra nasjonale myndigheter, kunnskaps- og kompetansesentre, fylkesmennene, kommuner, spesialisthelsetjenesten og bruker-, pårørende- og etterlatteorganisasjoner. Regjeringen vil prioritere tiltak og foreslå oppfølgning av planen for Stortinget gjennom de ordinære budsjettene i planperioden. Denne handlingsplanen er først og fremst rettet inn mot spesifikt selvmordsforebyggende arbeid. Den må samtidig sees i sammenheng med den generelle arbeidet som gjøres for å skape åpne og inkluderende samfunn, god folkehelse, trygge og gode oppvekstvilkår, gode velferdsordninger og et tilgjengelig og kompetent hjelpeapparat, særlig innen psykisk helse- og rusområdet. Det er overlapp mellom en del tiltak for å forebygge selvskading og selvmord, og selvskading er en risikofaktor for selvmord. Selvskading er derfor berørt flere steder i denne planen. Selvskading er også et tema i Prop. 121 S (2018-2019) Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024). For utfyllende informasjon om det selvmordsforebyggende arbeidet i Norge, se vedlegg 1. I dette vedlegget omtales også de tre kunnskapssammenstillingene fra FHI, samt informasjon om forekomst av selvmord i Norge og risikofaktorer og beskyttelsefaktorer for selvmord.» Bli med og signer oppropet om at Ålesund skal ta i bruk «Handlingsplan for forebygging av selvmord» LEVE Møre og Romsdal