Lillomarka innenfor gjeldende markagrense reguleres som landskapsvernområde

Lillomarka er en viktig mulighet for friluftsliv, idrett, trivsel og glede for alle som bor i byområdene nord og nordvest i Groruddalen. Den er flittig brukt av barn, unge og voksne i alle aldre året rundt og alle dager i uka. Barnehager, skoler og idrettslag er store brukere. Områdene som ligger opp til Lillomarka er preget av tett boligbygging, sterk trafikkbelastning og andre virksomheter som bidrar til støyt støy- og luftforurensingsnivå for mange. Til tross for dette, ønsker mange å bo her. En viktig årsak er Lillomarka. Bymiljøetaten gjennomførte i 2004 og 2011 en brukerundersøkelse som dokumenterer at en meget stor, og økende andel av beboerne bruker Lillomarka som kilde til ro og naturopplevelser. I Lillomarka, og spesielt i randsonen, er det registrert et stort antall fortidsminner. Det er boplasser, ferdselsveier og virksomheter som gruvedrift, steinhogging, isskjæring, sæter- og skogsdrift. Disse må vernes for framtidige generasjoner. Oslo står overfor en sterk befolkningsvekst og hovedtyngden av boligbyggingen vil komme i Groruddalen. Behovet for forsterket vern av Lillomarka som den minste av bymarkene, har derfor høy aktualitet. Derfor ønsker vi at Lillomarka innenfor gjeldende markagrense reguleres som landskapsvernområde*. *Et landskapsvernområde er et områdevern, av offentlig eller privat grunn, som iverksettes i medhold av naturvernloven. Et landskapsvernområde er den minst strenge formen for områdevern som finnes i Norge, nest etter naturreservat og nasjonalparker. Landskapsvernområde omfatter egenartede natur- eller kulturlandskap og brukes blant annet for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. Landskapsvernområder i Oslo er blant annet Maridalen og Hovedøya.